Seks om fødsel

Elisabeth Myhre Lie
Høgskolelektor ved Politihøgskolen Oslo
Birk, 4 år

For meg er det viktigste at jeg føler meg trygg under fødselen. Jeg ønsker omsorg og støtte av de på sykehuset. For å få til dette er det viktig at vi klarer å kommunisere.

Da jeg skulle ha Birk ble jeg satt i gang. Jordmoren jeg hadde sa hele tiden at ”Riene jobber ikke ordentlig”. Jeg har forstått i etter tid at det var en beskrivelse på riene i det stadiet jeg var i, men der og da tenkte jeg at denne babyen aldri ville komme ut fordi riene ikke jobbet. At jeg skulle være den første i historien som ikke fikk ut babyen. I tillegg til at ”riene ikke jobbet”, så ikke jordmoren på meg når hun snakket til meg. Hun drev og arbeidet med instrumentene og fikset på ting og var opptatt med sitt mens hun sa at dette går fint osv. Jeg tolket denne mangelen på øyekontakt med at det ikke gikk fint fordi hun ikke ”turde” å se på meg. Hadde hun tatt meg i hånden, sett meg inn i øynene og sagt at alt er normalt og at alt går bra, ville nok opplevelsen blitt annerledes. Jeg klarte ikke formidle til jordmoren som hjalp meg at jeg ble redd.

Men de var fantastiske etterpå. Jeg fikk formidlet til sykehuset at jeg hadde hatt en dårlig opplevelse og en av jordmødrene jeg hadde hatt under fødselen kom inn til meg og vi gikk igjennom fødselen sammen.

Maja Lunde
Kinosjef
Jesper, 14 måneder

Før jeg fødte, var smerten skremmende å tenke på. En ”naturlig” fødsel uten bruk av smertestillende har derfor aldri fristet meg. Det medisinske ved en fødsel, leger i grønne frakker, ledninger og store sprøyter skremte derimot ikke.

Jeg var ganske godt forberedt da jeg kom på sykehuset med rier. Jeg er vant til å si i fra hvis det er noe jeg er misfornøyd med. Men jeg opplevde at mange av jordmødrene ikke hørte på hva jeg sa, forklarte ordentlig hva de gjorde eller spurte meg om det for eksempel var greit at de kuttet ut epiduralen før de gjorde det osv. Det var veldig frustrerende.

Det er også viktig at jordmødrene skjønner hvordan de skal hjelpe deg og kommer med klare svar. En av jordmødrene som var innom var veldig flink. Hun klarte å kommunisere til meg på en tydelig måte hva jeg skulle gjøre. Jeg klarte å jobbe med fødselen og opplevde det hele som ganske fint. Jeg fikk tilbakemelding på at jeg var flink og jobbet riktig. Hun hadde jeg dessverre bare en kort stund. De andre jordmødre klarte ikke å hjelpe meg på samme måte som hun ene. Det gjorde at jeg var usikker og spente meg under store deler av fødselen, noe som jeg i ettertid tror gjorde at fødselen ble tyngre enn den hadde trengt.

Ingunn Yssen
Leder for LOs internasjonale avdeling
Kaya 22 år, Arthur 11 måneder

For meg er det viktig at jeg føler at jeg får hjelp der jeg er. Jordmødrene skal ha deg i fokus og gjøre sitt beste. Hvis jordmoren er tilstede og tar deg på alvor, gjør det ikke så mye om det er en vanskelig fødsel. Jeg har hørt mange skrekkhistorier om folk som ikke har fått nok hjelp, følt seg tilsidesatt og puslete og ikke den smertestillende de har bedt om osv. Jeg har vært heldig og opplevd fantastiske jordmødre og fødsler begge gangene jeg har født. Arthur fødte jeg på St. Olavs hospital og Kaya på Ullevål. Nå sist synes jeg det var utrolig kjedelig å være på sykehuset og ville bare få det hele overstått. Ja, vi skjønner det, svarte jordmødrene. Men det er nok best at du blir her litt til. De tok til og med på alvor at jeg synes det var kjedelig.

Det må være en kunst å være jordmor. De må være noen flinke menneskekjennere. Så fint at du ringte, forresten. Jeg har et euforisk forhold til jordmødre. Nå fikk jeg sjansen til å fortelle hvor flott jobb jeg synes dere jordmødre gjør.

Bård Vegar Solhjell
Statssekretær
Peter, 1 måned

Jeg var helt klar på at jeg ville være med under fødselen. Jeg ville se barnet komme ut og klippe navlestrengen. Og jeg innbiller meg at det var viktig at jeg var der, også. Jeg tror det ga min samboer en trygghet. I etterkant var min rolle som forventet. Jeg inntok en birolle. Jordmødrene jobbet sammen med min samboer. Jeg gjorde som min samboer og jordmødrene sa. Og så prøvde jeg å høre ekstra godt etter på beskjedene i tilfelle min samboer ikke fikk dem med seg.

Vi hadde ikke tenkt igjennom om vi ønsket noe spesielt på forhånd. Som førstegangsfødende hadde vi jo ingen idé om hva som var best. Så det ble mye prøving og feiling. Men jeg ble imponert over begge jordmødrene vi hadde. De ga oss begge stor trygghet og klare beskjeder, uten at de ble autoritære. Det er litt av et apparat som settes i gang under en fødsel. Mot slutten var det en jordmor, en barnepleier og en lege til stede. De hadde alle en utrolig evne til å få min samboer til å tro at hver ri var den siste rien, uten at hun følte at de hadde løyet for henne da det kom en til.

Ole Morten Damlien
Konsulent
Marte, 1 år

Det var viktig for oss å være godt forberedt da vi kom til sykehuset. Vi hadde laget en liste over ting vi synes var viktig da vi skulle føde. Her stod det blant annet at vi ville vite alt og få god beskjed om alt som skjedde. Vi ville også ha epidural. Vi gikk igjennom listen med den første jordmoren. Men jordmor nummer to kunne umulig ha fått med seg dette.

Min kone hadde alle tegn på setefødsel. Det var misfarget fostervann og sondene som skulle festes til hodet på Marte falt av hele tiden. Men jordmoren mente at det var veldig enkelt å avgjøre om ungen lå riktig vei eller ikke, og Marte lå riktig vei. Hun fortalte ikke at hennes metode var forbundet med en hvis usikkerhet. 5 timer uti fødselen, da hadde min kone sikkert 5- 6 cm åpning, fant de ut at de måtte dobbeltsjekke med ultralyd. Det tok 30 sekunder å trille inn ultralydmaskinen og 1 minutt å se at ungen lå feil vei. Etter dette prøvde jordmoren åpenbart å trenere at min kone skulle få epidural. Hun mente at min kone måtte holde ut. Da vi endelig fikk epidural, snakket hun bare om at hun ville skru den av. Vi følte at hun ikke fortalte oss ting, og med vilje holdt tilbake informasjon om det som skjedde. Etter denne tunge setefødselen var min kone helt utslitt, og burde vært sendt på barsel. Men vi ble sendt på hotellet.

Blir det noen neste gang er det veldig viktig for oss at vi får en bedre forsikring om at våre ønsker blir hørt. Gynekologen til min kone snakket om at det var mulig å sette opp en eller annen form for kontrakt med sykehuset.

Jan Petter Saltvedt
Programleder Frokost-TV
Matea, 2 år

Hva er viktig for meg når min kone skal føde? Trygghet, trygghet, trygghet. Det aller viktigste er å bli møtt på sykehuset av personer som utstråler det ordet. Jeg hadde bondeangst de siste månedene før Matea ble født og tenkte på alt som kunne gå galt. Vi ble møtt av en lege og hans naturlige autoritet ga oss en veldig trygghet. Så kom jordmoren. Hun var like rolig. Hun ga klare beskjeder om hva som skulle skje de neste timene. Legen kom også innom oss noen ganger i løpet av fødselen. Det var veldig fint, synes vi. Men vi måtte bytte jordmor også. Vi hadde vendt oss til den første, så det var en utfordring.

Som førstegangsfødende stiller man fullstendig i mørket. Vi hadde jo lest mange bøker og vært på kurs. Men det er veldig annerledes der og da. Man blir sårbar og mottakelig. Dette er jo en fordel for dere jordmødre. Vi skjønner at det er dere vi må høre på. Vi blir totalt avhengig av hva eksperten sier. Min kone hadde for eksempel bestemt seg for ikke å ha epidural. Men uti fødselen anbefaler jordmoren oss å bruke det.

Hvis det blir noen neste gang, skal jeg holde meg unna alkohol de siste to månedene før termin. Vi fødte tre uker for tidlig. Jeg var på fest to kvelder i forveien, og det satte et støkk i meg. Og så vil jeg prøve å bidra med mer kreative innspill neste gang. Jeg tror det fins ting som gjør at fødselen går fortere. For eksempel tror jeg at jeg skal holde kona mi litt lenger unna lystgassen.