Juristøyne på selvbestemt keisersnitt

TEKST: Mari Solerød

Rettsvitenskapsprofessor Aslak Syse har blant annet spørsmål om rettighets- og rettssikkerhetsbegrepet, vedrørende funksjonshemmedes rettsstilling i samfunnet, forholdet mellom tvang og frivillighet og menneskerettslige spørsmål som spesialfelt.

Hvem bestemmer om en frisk kvinne med et ukomplisert svangerskap skal få planlagt keisersnitt om hun ønsker det?

– Pasientrettighetsloven løser ikke dette spørsmålet, men gir kvinnen utvilsomt en rett til å medvirke til valg av forsvarlig forløsningsmetode. Dette framgår av lovens § 3-1. Det er også slik at kvinnen har krav på informasjon om de hva en fødsel innebærer, og om risikoer og eventuelle komplikasjoner knyttet til svangerskap og fødsel. Dette framgår av lovens § 3-2. Men det går ikke fram av loven at kvinnen har bestemmelsesretten i valget av forløsningsmetode. Om svaret på dette spørsmålet har en lovmessig forankring, ligger dette i helsepersonelloven § 4 som sier at helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med krav til ”faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp”. Dette innebærer at dersom det for eksempel foreligger faglige retningslinjer om at normal fødsel skal være førstevalg ved et ukomplisert svangerskap, skal det gode grunner til, faglig sett, for å velge en annen forløsningsmåte, in casu keisersnitt. Kvinnens synspunkter er et reelt moment som må inntas i den vurderingen som gjøres. Det er ingen lovbestemt ”rett til valg av forløsningsmåte”, sier Syse.

Hvilken beskyttelse gir helsepersonelloven fødselshjelpere som fatter beslutninger mot pasientens vilje dersom utfallet av fødselen er at barnet blir påført varige skader?

– Helsepersonelloven gir ingen beskyttelse for noen som helst. Den oppstiller en rekke plikter for jordmødre og andre om å utføre sitt arbeid i samsvar med krav til ”faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp”. Dette er utgangspunktet for vurderinger av om helsepersonell har opptrådt i strid med loven eller ikke. En fødselshjelper som opptrer i overbestemmelse med disse kravene, vil ikke bli møtt med reaksjoner fra tilsynsmyndigheten. De har gjort det arbeidet de er utdannet for og satt til. Det vil som nevnt måtte være en vurdering av forventet risiko for ekstra komplikasjoner ved det aktuelle svangerskapet sett hen mot gjeldende faglige retningslinjer, som stort sett bør ligge til grunn for valg av fødselsmetode. I disse faglige retningslinjene ligger også en viss hensyntaken til kvinnens eget ønske. Vektleggingen av et slikt ønske vil måtte variere ut fra ønskets begrunnelse, fasthet og så videre, som på så mange andre områder i helseretten, avslutter Aslak Syse.

– I de faglige retningslinjene ligger også en viss hensyntaken til kvinnens eget ønske. Vektleggingen av kvinnens eget ønske vil måtte variere ut fra ønskets begrunnelse, fasthet og så videre, sier Aslak Syse.

Aktuelle paragrafer i Lov om pasientrettigheter

§ 3-1 Pasientens rett til medvirkning
Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder.

§ 3-2 Pasientens rett til informasjon
Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger.