Nr. 6 Fortsatt noe å kjempe for

Det offentlige jordmorvesenet i Norge ble etablert ved forordning av 21.november 1810, og dette regnes som begynnelsen til det første profesjonaliserte yrket for kvinner.

Men det var ikke gjort i en håndvending å få jordmorvesenet på plass selv om det var forankret ved lov. Jordmødrene hadde vanskeligheter med å bli akseptert av befolkningen. Samfunnet hadde i alle år greid seg med hjelpekoner som hørte lokalmiljøet til, og ville ikke påtvinges noe nytt som de nå også måtte betale for. Men motstanden stilnet etter hvert, ikke minst på grunn av oppfølgingen ved sunnhetskollegiet og embetslegene.

Siden den første form for jordmorlov kom for 200 år siden, har det skjedd mye innen jordmortjenesten. Det er for eksempel en selvfølge i Norge i dag at jordmødre bistår kvinner under fødsel. Gjerne i samarbeid med en obstetriker, men det er alltid jordmor til stede. Like selvfølgelig er det dessverre ikke at gravide får velge å gå til jordmor i svangerskapet. Fortsatt er det mange gravide som ikke får time hos jordmor på grunn av kapasitetsproblemer. Eller som ikke har fått informasjon om at det er mulig å velge jordmor.

Jordmortjenesten ble en lovpålagt tjeneste i kommunene i 1995. Dessverre er det fortsatt en rekke kommuner som ikke prioriterer dette. Jeg mottar jevnlig telefoner fra fortvilte medlemmer som blir pålagt av sin arbeidsgiver å avvise gravide. Eller å tilby kun en samtale i svangerskapet. Helsedirektoratets anbefaling fra 2005 om at de gravide skal kunne velge, blir ikke fulgt. Heller ikke Stortingets vedtak om at jordmortjenesten skal styrkes både når det gjelder kvalitet og kvantitet.

Så jordmødre. Selv om det er 200 år siden vi fikk svart på hvitt at vi har rett til å utøve yrket vårt, er kampen ikke over. Men denne gangen har vi brukerne med oss. Og forhåpentligvis også politikerne. Det siste gjenstår å se når statsbudsjettet for 2011 legges fram.