Nr. 3 Funksjonsdyktige jordmødre - også i framtida

Sentralstyret fikk i 2008 i oppdrag å samarbeide med utdannings- og helsemyndighetene om iverksetting av en enhetlig jordmorutdanning av minst fire års varighet, i tråd med utdanningsutvalgets tidligere anbefaling. Men det ble også lagt til at Dnj ser verdien av ulike løp for å bli autorisert jordmor, både med og uten sykepleierutdanning.

Tanken på å utdanne jordmødre direkte, er radikal for mange. Noen fremhever viktigheten av at jordmødre skal kunne brukes til alt mulig, derfor må vi også være sykepleiere. Men er det ikke funksjonsdyktige jordmødre vi først og fremst skal utdannes til?

Jordmødrenes tilsynelatende største utfordring når det gjelder utdanning, er kravet om å være i tråd med Bolognaprosessen. En enhetlig bachelorutdanning på fire år godkjennes ikke. Heller ikke en masterutdanning på tre. Det jobbes aktivt fra flere hold med å ”harmonisere” alle ”videreutdanningene i sykepleie” til å bli toårige mastere. I praksis vil det si at de andre får styrket sin utdanning ved å øke utdanningen til to år, mens jordmødre faktisk må redusere sin for å få plass til både en profesjonsutdanning og en master på to år.

Det er nå seks år siden jordmorutdanningen sist ble endret. Turnusåret ble som kjent fjernet, og veiledet praksis integrert i et toårig utdanningsløp. Med dette ble praksisstudiene i realiteten kraftig redusert. Jeg får mange signaler om at det settes spørsmålstegn ved dagens utdanning når det gjelder lengden på praksisstudiene og jordmødrenes funksjonsdyktighet. Hvordan kan man da vurdere å redusere ytterligere uten først å evaluere dagens ordning?

Etter minimum seks år, sitter vi igjen med to profesjonsutdanninger, to autorisasjoner og en bachelorgrad i sykepleie. Er dette logisk? Nei, vil nok de fleste av oss svare. Og det er viktig at også jordmødre får mulighet til utdanning på masternivå. Forskning og utvikling av eget fag er viktig. Men er løsningen å presse inn en mastergrad i dagens ordning med den konsekvens at praksisstudiene faktisk blir ytterligere redusert? Eller er det på tide å se på hele utdanningsløpet, inkludert kvaliteten på sykepleierutdanningen, og ikke flikke på fortidas modell? Hva med en femårig direkte masterutdanning i jordmorfag med mulighet for å hoppe på underveis for de som allerede er utdannet sykepleiere?

Vi må jobbe for en jordmorutdanning som gir kunnskaper og ferdigheter som kreves for en selvstendig og forsvarlig yrkesutøvelse i framtida, uansett utdanningsvei.

Marit Heiberg

Nr. 3-2010