Nr. 3 På tide med fødestreik?
Skal Norge i fremtiden, når vi blir gamle, ha nok arbeidskraft til å ta seg av oss, bør kvinner i fruktbar alder være seg sitt ansvar bevisst og føde i fleng. Men fødsler er hardt arbeid og krever tilrettelagte forhold.
Den gamle og velbrukte floskelen om at dyr har bedre rettigheter enn kvinner i fødsel, er mer aktuell enn noen gang. I Norges tredje største by har de bygget en av de mest moderne fødeavdelinger. Hva hjelper det når ledelsen velger å stenge avdelingen halve døgnet og attpåtil den delen av døgnet hvor kvinner flest velger å føde? Har noen hørt om en fødeavdeling som er åpen på hverdager mellom klokken 08 og 20 og stengt på natt og i helger? I Trondheim skal dette bli en realitet, til tross for at fødselstallet ved sykehuset har steget med ca 400 fødsler de siste tre år. Nå planlegges det i stedet med korridorplasser. Vi vet at dyr trenger fred og ro for å føde uten komplikasjoner. Det er bra dyrene fremdeles har ”hjemmefødsler” på båsen og ikke skal føde på St. Olav.
Hvert år mottar regionale helseforetak et oppdragsdokument fra helseministeren. I dokumentet legges det føringer for hva foretakene skal jobbe med resten av året. De siste årene har helseministeren vært klar i sin bestilling innen fødselshjelp og kvinnehelse. I oppdragsdokumentet for 2008 står det, i år igjen, at foretakene skal jobbe for en helhetlig svangerskap, fødsel og barseltid og at det skal utvikles lavrisikotilbud til kvinner med normale svangerskap og fødsler. Hørt det før? Jeg har hørt det hvert år siden jeg ble leder for Den norske jordmorforening (DNJ) i 2005. Når jeg tenker etter, har jeg hørt det siden jeg gikk på jordmorskolen i 1981. Jeg begynner å bli kraftig lei av tomme ord og lite handling. Vi har hyllemeter med utredninger, NOU-er og Stortingsmeldinger som alle sier det samme. Det er skrevet side opp og side ned om hvordan fødselsomsorgen skal organiseres til beste for brukerne, uten at noe skjer i praksis. DNJ har vært på møte etter møte og hørt på de samme ordene. Enkelte ganger har vi gått glade og fornøyde ut og sagt til hverandre ”Nå skjer det noe, det er en endring på gang!”, for så å bli like skuffet igjen etter noen måneder. Ingenting skjer. Det er vanskelig å se at arbeidet med fødselshjelp og kvinnehelse er prioritert i dagens helsevesen. Faktisk må en lete med lys og lupe for å finne antydning til prioritering.
Igjen står vi foran høysesongen for fødsler. Vår og sommerhalvår fødes det flest barn. Samtidig skal vi ha ferie, noe som i vår verden er blitt synonymt med feriestengte fødeavdelinger. Hvordan er det mulig å komme på og attpåtil få gjennomslagskraft for å stenge fødeavdelinger midt i høysesongen? Rent logisk ville jeg sagt at det var umulig. Men helseforetakene klarer det, i år som i fjor. I år går spesielt fødende i Helse Midt-Norge en usikker tid i møte. Foreløpig har DNJ fått beskjed om at fødeavdelingen i Orkdal holder sommerstengt i åtte uker, Kristiansund i fire uker, Molde i fire uker og fødestuen på Ørland er nedlagt tidligere. Når den ene fødeavdelingen i Trondheim på St Olav i tillegg skal holde nattestengt, går fødende i denne landsdelen en heftig tid i møte, med lange avstander og helt sikkert med utstrakt bruk av hormoner for å skynde på fødslene, slik at neste kvinne kan få fødesengen. Når vi kjenner sammenhengen mellom igangsetting, komplikasjoner og keisersnittfrekvens, er det på tide å si stopp. Kanskje politikerne våkner om vi oppfordrer landets kvinner til fødestreik?
Nina Schmidt
