Nr. 3 Hvem vinner våren?

Severine Ryther fra Melhus skrev i ”Nylænde, tidsskrift for kvindernes sag” den 1. august i 1896 om jordmødres kår. I dag, 110 år etter, og foran vårens lønnsoppgjør kan det være verdt å lese innlegget på nytt.

”Da jeg har havt anledning til at se, at De i Deres ærede blad har blant andet talt jordmødrenes sag og jeg saaledes ser, at De interesserer Dem for en forbedring af den stands kaar, vover ogsaa jeg i den sags anledning at sende nogle ord med anmodning, om at de maa faa plads i ”Nylænde”. For 9 aar siden innsendte jordmødre andragende til amtsting og storting om forbedring af løn, samt at der for gamle, udtjente jordmødre maatte erholdes pension, med andre ord, at der for jordmødre maatte i lighed med, hva der er gjort for andre bestillingsklasser, bli en fast pensionering. Vore henvendelser har dessværre hidtil intet frugtet(…). Meget mere vilde jeg have skrevet om, men da jeg er gammel og mit mod knækket, faar det være med dette denne gang, kun vil jeg bede Dem om, at De vil gjøre, hva de kan for, at en snarlig forbedring i jordmødrenes kaar ikke længere maa blive afspist med tomme ord”

Heldigvis er vi kommet et stykke videre siden Severine Ryther beskrev jordmødrenes kår på 1800 tallet. Årets oppgjør har i starten vært preget av langt andre saker enn en snarlig forbedring av jordmødrenes kår. I vår har det, som vanlig vært fokus på lønn og andre godtgjørelser til en liten og eksklusiv gruppe innen arbeidslivet, nemlig ledere i store selskap. De er ikke mange, men dyre, og har allerede oppnådd dramatisk økning av lønn og andre goder. Denne mangel på magemål er ikke god lesing eller noe godt forbilde for oss andre, som igjen blir bedt om å nøye oss med et moderat lønnsoppgjør. Dette er gammelt nytt. Ord og formaninger vi hører hver vår. Lønnsøkningen for oss er ventet til å bli rundt 4 prosent, mens ledere i våre helseforetak er bevilget lønnsøkning i titalls prosent. Er dette rett? Når kommer tiden for innfrielse av Severine Rythers krav? Vi har ventet i 100 år.

Ett annet tema i årets lønnsoppgjør er fokus på likelønn. Foreløpige tall viser at lønnsgapet mellom kvinner og menn øker, dette til tross for at det gjennom mange år og mange tariffoppgjør har vært satset på likelønn og kvinnelønn. En kvinne med tilnærmet lik utdanning som en mann, tjener ca 80 prosent av hans lønn. Klarer vi å ta igjen noe av dette gapet i vårens oppgjør?

Den Norske Jordmorforening vedtok i 2001 et tariffpolitisk dokument som formulerte en ny tariffpolitisk strategi for organisasjonen, basert på prinsippet om lokal lønnsdannelse. Denne ble revidert og vedtatt på landsmøte i Bergen. De siste oppgjør har vist at lokal lønnsdannelse har gitt våre medlemmer god lønnsutvikling. Forhandlingsmodellen stiller store krav til sentrale og lokale aktører. DNJs tillitsvalgte står denne våren midt i vanskelige oppgjør. De gjør en arbeidsinnsats det står respekt av, både i egen organisasjon og blant våre samarbeidspartnere. De behøver all støtte de kan få. Engasjementet jeg opplevde på vår egen tariffkonferanse i mars gir meg håp om at vi skal vinne våren og gi jordmødrene bedre kår!

Nina Schmidt