Nr. 2 Hvor ble det av helhetstenkningen?
I løpet av 2003 og 2004 var det landsomfattende tilsyn med 26 av de 60 fødeinstitusjonene i landet. Det ble stilt spørsmål om avdelingene oppfylte kravene til faglig virksomhet. Jeg er fornøyd med at det ble utført en faglig revisjon av fødeavdelingene. Dette er lærerikt og gir innspill til forbedringer og faglige diskusjoner.
I etterkant av tilsynet har det vært mye oppmerksomhet knyttet til forebygging av store rifter. Jeg ser frem til at fødeavdelingene kan dokumentere bedre resultater, spesielt når det gjelder sfinkterrupturer. Men hva med alle de andre viktige områdene rapporten fra Helsetilsynet peker på? Jeg mener det er nødvendig å se på hele organiseringen av svangerskap, fødsel og barseltid på nytt.
Vi trenger tilgang til en sammenlignbar statistikk på nasjonalt nivå, slik at vi kan få viktige data om utfall av fødselshjelpen. Dersom vi hadde analysedata på foretaksnivå kunne forhold som bør kontrolleres nærmere oppdages tidlig. For eksempel er det mange fødeavdelinger som nå differensierer fødekvinner til rød eller grønn gruppe. Ettersom avdelingene gjør dette ulikt, blir det vanskelig å se på og sammenligne effekten av tiltak som eventuelt iverksettes.
Rapporten fra helsetilsynet etterlyser også en kunnskapsbasert definisjon av langsom fremgang og hypoksi. Dette er viktige områder både for fødekvinnene, jordmødrene og fødselslegene, og vi trenger en handlingsplan som også omhandler dette.
Helsetilsynet påpeker mangelen på møteplasser for de sentrale samarbeidspartnerne, jordmor og lege. Jeg regner med at det nå er slutt på egne profesjonsbaserte rapporter og morgenmøter på landets fødesteder. Hvis ikke håper jeg at landets helsemyndigheter tar initiativ til en handlingsplan, eller må vi ha en konsensuskonferanse for å bli enig om at møteplasser er viktig?
Hva som får oppmerksomhet innad i fagmiljøene og utad i offentligheten kan ofte være tilfeldig. For å skape en best mulig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg må vi se på helheten.
Nina Schmidt
