Nr. 2 Underlig av departementet
Siden Helse- og omsorgsdepartementet kom med forskriftene for refusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor har DNJ hevdet at disse ikke er i tråd med EØS-direktivene. Departementet har ikke imøtekommet oss på dette punktet, men fortsetter å skyve de nye retningslinjene foran seg. Jeg synes det er underlig at faglige retningslinjer skal være regulerende for forskrifter.
Den Norske Jordmorforening vil på denne bakgrunn sende en sak til ESA der vi ber om deres vurdering av saken. Rådsdirektiv av 21. januar 1980 (80/155/EØF) om samordning av lover og forskrifter om adgang til å starte og utøve jordmorvirksomhet, gir i artikkel 4 jordmødre følgende rettigheter:
- Medlemsstatene skal påse at jordmødre minst har rett til å starte og utøve følgende virksomhet:
- Å konstatere graviditet og overvåke normale svangerskap, foreta de undersøkelser som er nødvendige for å overvåke utviklingen av normale svangerskap.
- Å foreskrive eller gi råd om de undersøkelser som er nødvendige for tidligst mulig å diagnostisere risikosvangerskap.
- Å lage et program for de fremtidige foreldres forberedelse til sin rolle, sørge for en fullstendig forberedelse til fødselen og gi råd om hygiene og ernæring.
Rådsdirektivet gir med andre ord jordmødre en selvstendig rolle i forhold til svangerskapskontroll og annen jordmorfaglig virksomhet. Denne selvstendige rollen innebærer også at jordmor har rett til å foreta første kontroll i svangerskapet. Helsepersonelloven, som hjemler offentlig autorisasjon av jordmødre, bygger også på en forutsetning om selvstendig ansvar for jordmødre.
Forskriften innskrenker jordmødrenes selvstendighet ved at vår rett til å heve takster for kontrollundersøkelser er sterkt redusert. Jordmor har, i henhold til den nye forskriften, verken rett til å rekvirere eller heve refusjon for de blodprøver eller eventuelle andre undersøkelser som er nødvendige for å kunne overvåke utviklingen av normale svangerskap. Jordmor har pr i dag verken rett til å foreskrive de undersøkelser som er nødvendige, eller henvise videre til allmennhelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten i de tilfeller hvor det er mistanke om økt risiko i svangerskapet. Dette er heller ikke i tråd med rådsdirektivet.
For å kunne lage et program for den gravide, og sørge for en fullstendig forberedelse til fødselen og foreldrerollen, er det helt nødvendig at jordmor har rett til å foreta også første kontroll i et normalt svangerskap. Det er nødvendig at samme person følger opp i hele svangerskapet, slik at det blir kontinuitet. Kontinuitet i svangerskapsomsorgen er et ønske fra kvinnene og en forutsetning for differensiert fødselsomsorg – og da kan vi ikke la oss stoppe av forskrifter som ikke gjør dette mulig!
Så vidt jeg kan se, er det ingen mulighet for at myndighetene kan bestemme at svangerskapsomsorgen skal være et samarbeid mellom jordmor og lege, eller at første kontroll i svangerskapet skal foretas av lege. Det vil i så fall være i strid med rådsdirektiv av 21. januar 1980 (80/155/EØF) om samordning av lover og forskrifter om adgang til å starte og utøve jordmorvirksomhet.
Anne Marit Tangen
