Nr. 1 Ny bioteknologilov

Formålet med bioteknologiloven er å sikre at bruk av bioteknologi nyttes til det beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette sikres imidlertid ikke gjennom lovverket, men kun gjennom en kontinuerlig debatt i det offentlige rom. De vanskelige etiske valg som følger i kjølvannet av bruk av bioteknologi må fortsatt debatteres og selvsagt prøves opp mot lovens formål.

Den norske jordmorforening (DNJ) mener at Helsedepartementet (HD) forsøker å organisere seg bort fra etisk vanskelige problemstillinger – det nytter ikke! Departementet vil lage et skille mellom rutineultralyd i 18. svangerskapsuke og ultralyd som fosterdiagnostikk. DNJ mener at departementet legger for dagen en manglende kunnskap om den ultralydundersøkelsen som tilbys alle gravide i 18. svangerskapsuke som en del av den ordinære svangerskapsomsorg. Ved undersøkelsen bestemmes blant annet fosterets termin, antall fostre og morkakens plassering. I tillegg foretas det undersøkelser av fosterets anatomi etter et nærmest standardisert skjema, også dette synes helsemyndighetene å være uvitende om. Alle jordmødre, uansett arbeidssted er vel kjent med dette skjemaet!

Undersøkelsen utføres selvsagt i den hensikt å oppdage avvik hos fosteret som man kan behandle. For behandlingen av en rekke medfødte misdannelser er det helt avgjørende at tilstanden er kjent på forhånd. Dette gjelder blant annet ved alvorlige hjertefeil, ryggmargsbrokk, misdannelser i mage–tarmsystemet og nyrer og urinveier. Ved at tilstanden er kjent kan man henvise til fødested med riktig kompetanse, planlegge tidspunkt for fødselen og forløsningsmåte. Dette er en ubetinget fordel for barnet som fødes. At det ved den samme undersøkelsen kan oppdages markører på andre lidelser, f. eks Downs syndrom, kan ikke brukes som et underliggende argument mot undersøkelsen i seg selv.

DNJ er av den klare oppfatning at å redusere ultralydundersøkelsen i 18. uke til kun termin, antall fostre og morkakens plassering er en reduksjon i tilbudet til de gravide og kan få store konsekvenser for de barna dette gjelder. De jordmødre som arbeider med ultralyd har høy kompetanse og lang erfaring. De vil raskt se patologiske tilstander, og vi betrakter det som meningløst at deres kompetanse og trenede øye ikke skal komme de gravide til gode.

I høringsutkastet refereres det til at sosialkomiteen ber Regjeringen vurdere å etablere et system for å sikre det faglige nivået til det helsepersonell som tilbyr ultralydundersøkelser i uke 16–18 (svangerskapskontroll) samtidig som tilbudet opprettholdes på en forsvarlig måte.

Da må vi virkelig stille spørsmål om ikke Stortingets sosialkomité og HD er kjent med at det siden 1997 har vært drevet videreutdanning i ultralyd for jordmødre ved Nasjonalt senter for fostermedisin? Utdanningen, som ligger under NTNU, har et meget høyt nivå og blir brukt som mal for utdanninger i utlandet.

Selvsagt mener Jordmorforeningen at alle som arbeider med ultralyd skal ha en høy faglig kompetanse, derfor er det uholdbart at finansieringen av utdanningen er usikker fra år til år. Nettopp derfor er det også helt uholdbart at finansieringen av en nasjonal utdanning skal overlates til de regionale helseforetakene, slik helseministeren vil.

Anne Marit Tangen