Reduksjon av induksjoner, effekt av opplæring og nye rutiner
Tradisjonelt har induksjon av fødsel blitt gjennomført når risikoen for å fortsette svangerskapet er større enn å avslutte det. I USA har antall induksjoner økt fra 9 prosent i 1989 til 21 prosent i 2004. Det er særlig induksjon etter eget ønske som har gjort at tallet har steget så mye. Studien er gjennomført på et stort sykehus i Pennsylvania hvor antall induksjoner nådde en topp i 2003 på 28 prosent.
Sykehuset hadde i 2007 9300 fødsler. Det økende antallet induksjoner førte i 2004 til innstramminger i retningslinene i forhold til induksjoner etter eget ønske, og et opplæringsprogram for de ansatte.
Metode: Nye retningslinjer i forhold til induksjoner ble utarbeidet i 2004 og revurdert i 2006. Studien er retrospektiv, og induksjonsdata fra en tre måneders periode i 2004 (n=533) og 2005 (n=454) og en 13 måneders periode i 2007 (n=1806) er sammenliknet. Følgende utfall er sett på: Totale antall, elektive induksjoner før uke 39, sectiofrekvens hos førstegangsfødende som er indusert etter eget ønske.
Resultat: Fra 2004-2007 sank det totale antall induksjoner fra 24.9 prosent til 16,6 prosent. Det var en reduksjon i forhold til elektive induksjoner før uke 39 på 64 prosent. Det var også en reduksjon i forhold til sectio hos førstegangsfødende som gjennomgikk en induksjon med 60 prosent.
Konklusjon: Forfatterne konkluderte med at opplæring av ansatte og implementering av nye retningslinjer har effekt i forhold til antall induksjoner uten en medisinsk grunn. Nå er denne studien fra USA og deres organisering av fødselsomsorgen er forskjellig fra hvordan den organiseres her. Blant annet har sykehuset studien er gjennomført ved både privat praktiserende gynekologer og ansatte gynekologer. Det er de privatpraktiserende som har hatt flest induksjoner i forhold til eget ønske.
Kilde: Fisch JM, English D, Pedaline S, Brooks K and Simhan HN “ Labor Induction Process Improvement” Obstetrics & Gynecology VOL. 113, No 4, April 2009
Aktuell forskning er redigert av Lena Henriksen i samarbeid med Elin Strømme Nilsen i Nasjonalt kunnskapssenter.
Nr. 4-2009
