Omsorg i fødsel: En svensk undersøkelse ved hjelp av Bologna score

Intervensjoner i fødsel er kostbart og i mange tilfeller forstyrrer det en potensielt normal fødsel. Hensikten med denne studien var å beskrive, ved hjelp av Bologna scores, hvordan fødsler blir håndtert i Sverige. Kvalitet i fødselsomsorgen ha tradisjonelt blitt målt i sykelighet og dødelighet hos mor og barn. Disse målene på utkomme får ikke målt prosessen, innstillingen hos helsepersonellet eller hvorvidt man har brukt evidensbasert praksis i fødselshjelpen.

Bologna score som verktøy består av tre indikatorer:

A) Prosentandel kvinner som har en trenet fødselshjelper som bistår ved fødselen. Dette er et uttrykk for sikkerheten rundt fødselen.

B) Anslår antallet kvinner som faller utenfor definisjonen normal fødsel allerede før fødselen starter. Angis som prosent kvinner som induseres eller skal ha elektiv sectio.

C) Består av fem spørsmål som besvares for alle fødsler som ikke kommer inn under kategori B. Disse fem inneholder følgende emner: Om kvinnen har ledsager med i fødsel, om det er brukt partogram under fødselen, fravær av stimulering herunder fundustrykk og akutt sectio, om kvinnen har født i en annen stilling enn liggende på ryggen og om mor og barn har hatt hud mot hud kontakt i minst 30 minutter i løpet av første time etter fødsel. Hver fødsel vurderes og gis ett poeng per emne dersom det er oppfylt. En score på fem antyder da at fødselen er håndtert i tråd med den best tilgjengelig kunnskap for fødselsomsorg.

Studien er en prospektiv tverrsnittsundersøkelse i et nasjonalt utvalg hvor 70,6 prosent av svenske fødeinstitusjoner deltok. Jordmødrene ved hver fødsel hadde ansvar for datainnsamling i tråd med Bologna score systemet for alle fødsler innen en periode på to uker i 2007.

Resultatene viste at kvalifisert personell bisto ved 99,9 prosent av fødslene og at en (normal) vaginal fødsel var planlagt for 84 prosent av kvinnene. En Bologna score på 5 ble oppnådd for 22,7 prosent av de planlagte vaginale fødslene. Bruk av ryggliggende fødestilling og noen intervensjoner var hovedårsak til redusert antall poeng. Prosentandelen med 5-poeng score varierte mellom fødeinstitusjonene med fra 0-53,1 prosent.

Forfatterne konkluderer med at fødsler i Sverige bare i begrenset grad håndteres etter prinsipper for evidensbasert praksis. De store forskjellene mellom ulike institusjonene tyder videre på at fødselsomsorgen i stor grad styres av helsepersonellets personlige holdninger, innstilling og lokal kultur. Den intervensjonen som ble mest brukt var oxytocin-stimulering. Jordmødrene mente at 80,5 prosent av fødslene var å oppfatte som lavrisikofødsler. Til tross for dette var det bare 22,7 prosent av fødslene som oppnådde 5 poeng og derved kvalifiserte i kategorien evidensbasert håndtering av en normal fødsel. Det er stort sprik mellom hva en ekspertkomité fra WHO anser som en passende måte å håndtere en normal fødsel på, og hva svenske jordmødre mener. Dette kan tyde på at jordmødrene har akseptert at en del inngrep i fødselen, som for eksempel stimulering med oxytocin og epiduralbedøvelse er normalt. De har derved også inkludert og akseptert den medisinske modellen som en naturlig del av sin jordmorpraksis. Dette bør i følge forfatterne føre til en nødvendig diskusjon om svenske jordmødres profesjonelle ståsted.

Det konkluderes videre med at Bologna score systemet var et enkelt verktøy å bruke for å få et godt bilde av situasjonen samt å bruke resultatene som stimulering til forbedring.

Kilde:Sandin-Bojö A-K, Kvist LJ Care in normal labor: A Swedish survey using the Bologna score BIRTH 35:4 December 2008

Aktuell forskning er redigert av Lena Henriksen og Elisabeth Grimsrud, i samarbeid med Elin Strømme Nilsen i Nasjonalt kunnskapssenter.

Nr. 1-2009