Tidlig eller sen avklemming av navlesnor hos for tidlig fødte

Redigert av Ellen Blix, i samarbeid med Elin Strømme Nilsen i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Fordeler og ulemper med å klemme av navlestrengen umiddelbart etter fødselen eller å utsette dette en liten stund hos for tidlig fødte barn er gjenstand for debatt. Med å avvente klemming ønsker man å la mest mulig blod fra morkaken gå over i barnet. Dette kan imidlertid føre til at medisinsk tilsyn og behandling blir forsinket.

Bør man vente med å avnavle for tidlig fødte?
Studiene viste at å utsette avklemming sammenliknet med tidlig avklemming fører til:

• færre tilfeller av blodoverføring for anemi
• færre tilfeller av hjerneblødning
• liten eller ingen forskjell i barnets Apgar score

Det er høy kvalitet på denne dokumentasjonen. Det vil si at det er lite sannsynlig at videre forskning kommer til å endre vår tillit til resultatene.

Studiene viste også at å utsette avklemming:

• antageligvis ikke fører til flere dødsfall
• antageligvis ikke fører til flere tilfeller av hypotermi
• antageligvis ikke fører til mer bruk av inotroper for lavt blodtrykk, eller mer hyperbilirubin-behandling
• fører antageligvis til liten eller ingen forskjell i antall barn med ”respiratory distress syndrome” (IRDS)

Det er middels kvalitet på denne dokumentasjonen. Det vil si at det er sannsynlig at videre forskning kommer til å påvirke vår tillit til resultatene og kan endre dem.

Hva er denne informasjonen basert på?
Et internasjonalt forskerteam lette etter studier som har undersøkt utfallene hos for tidlig fødte barn som enten har fått navlestrengen avklemt umiddelbart etter fødselen eller der man har ventet en liten stund.

Forskerne fant syv studier som oppfylte kravene de hadde fastsatt på forhånd. Studiene omfattet 297 barn som var født mellom 24. og 33. uke i svangerskapet. Ikke alle studiene inneholdt opplysninger om hvor lenge utsettelsen av avklemmingen hadde vart. I de studiene som oppga denne informasjonen hadde utsettelsen vart mellom 30 og 120 sekunder.

Det var ikke nok data til å se om barnets stilling (høyere eller lavere enn morkaken), hadde noe å si for utfallene. Det var heller ikke mulig å måle forskjeller i disse utfallene for forskjellig gestasjonsalder.

Kilde:
Rabe H, Reynolds G, Diaz-Rossello J. Early versus delayed umbilical cord clamping in preterm infants. Cochrane Database of Systematic Reviews 2004, Issue 4. Art. No.: CD003248. DOI: 10.1002/14651858.CD003248.pub2.