Screening

Fordeler og ulemper ved mammografiscreening

Mammografiscreeining av kvinner i alderen 50 til 69 år reduserer dødeligheten av brystkreft, men fører også til at noen friske kvinner unødvendig får brystkreftdiagnose og behandling.

En systematisk oversikt fra Cochrane Library ble nylig oppdatert. Forfatterne tok med sju randomiserte forsøk med til sammen en halv million kvinner. Kvinnene i studiene ble tilfeldig fordelt til å være med i et screeningprogram eller å være kontrollgruppe. To av studiene var av god kvalitet. Studiene var utført i Canada, Skottland, Sverige og USA. Oppfølgingstiden var fra sju til tretten år.

Samlet sett viste studiene at mammografiscreening både gjør nytte og skade. Effektstørrelsen kan illustreres med utgangspunkt i 2000 kvinner som blir invitert til screening i ti år. Blant dem vil én kvinne få forlenget levetid. Ti friske kvinner som ellers ikke ville fått diagnosen vil bli utredet og behandlet som brystkreftpasienter unødvendig.

Forfatterne konkluderte med at screening sannsynligvis reduserer dødelighet. Men screening fører også til overdiagnostisering og overbehandling. Kvinner som inviteres til å delta i mammografiscreeningprogrammer bør fullt ut informeres både om fordeler og ulemper.

Kilde
Gøtzsche PC, Nielsen M. Screening for breast cancer with mammography. Cochrane Database of Systematic Reviews 2006, Issue 4. Art. No.:CD001877.DOI:10.1002/14651858.CD001877.pub2.

Smertelindring ved mammografiscreening

Å la kvinnen ha økt kontroll over kompresjon av brystet ved mammografi reduserer smerte. Det ser ikke ut som om paracetamol gitt før røntgenundersøkelse av brystet hjelper.

Mammografi er en røntgenundersøkelse. Screening er undersøkelser som utføres rutinemessing på friske personer. Mammografi brukes for å finne brystkreft tidlig. For å få gode bilder som kan brukes for å sette en diagnose må kvinnens bryst klemmes sammen. Dette kan være smertefullt og ubehagelig og kan bidra til at kvinner unngår framtidige mammografiundersøkelser.

Hensikten med denne systematiske oversikten fra Cochrane Library var å vurdere alle tiltak relatert til mammografiscreeing som skulle redusere smerte og ubehag. Forfatterne inkluderte tre randomiserte forsøk. Én studie med 109 kvinner fant at det var signifikant mindre ubehag ved pasientkontrollert kompresjon sammenliknet med radiografkontrollert kompresjon for 31 prosent (n=34). Dette var uavhengig av hvem som utførte kompresjonen. Der hvor kvinnene selv komprimerte brystet var kvaliteten på bildene redusert. I en annen studie (n=265) ble paracetamol gitt som ”premediaksjon” før screeningundersøkelsen. Det var ingen forskjell mellom de som fikk paracetamol og de som fikk placebo når det gjaldt ubehag og smerte. En tredje studie sammenliknet normal kompresjon med bilde nummer to tatt med mindre kompresjon og kvinnene oppga like mye smerter og ubehag for begge prosedyrene.

Det eneste tiltaket som viste effekt var at kvinnene kontrollerte kompresjon ved mammografiscreeningen. Det trengs mer forskning og hvis flere studier bekrefter dette funnet bør kvinner få en mer aktiv rolle i å ha kontroll over sin egen mammografiunderskelse, dersom de ønsker det.

Kilde
Miller D, Martin I, Herbison P. Interventions for relieving the pain and discomfort of screening mammography. Cochrane Database of Systematic Reviews 2002, Issue 4. Art.No: CD002942. DOI:10.1002/14651858.CD002942.

Mangelfull kunnskap om cervixscreening blant kvinner

Hensikten med screeningprogrammet ved hjelp av Pap-test er å redusere sykelighet og dødelighet forbundet med cervixcancer. Oppslutningen om screeningprogrammet varierer og det er mulig at deltakelse henger sammen med kvinnenes kunnskapsnivå. I en svensk studie ble 400 kvinner født mellom 1940 og 1979 kontaktet i en spørreundersøkelse. Det var 275 av 392 kvinner (70 prosent) som svarte.

Resultatene viste at kvinnenes kunnskap og holdninger var relatert til alder. Nittifem prosent svarte at de kjente til hensikten med cervixscreening, men bare 62 prosent kunne angi hvilken kreftform de ble screenet for. Flertallet (82 prosent) var ikke engstelige i tiden mellom prøven ble tatt og prøvesvar forelå. Nesten alle kvinner visste at celleforandringer ikke nødvendigvis ga symptomer, men ti prosent ville ikke kontakte lege dersom de hadde blødninger i forbindelse med samleie. Halvparten av kvinnene visste at livsstil kunne påvirke utvikling av celleforandringer mens bare tretten prosent kjente til at kondomer kunne beskytte mot kreft.

Forfatterne konkluderer med at det er viktig å gi bedre informasjon om livsstilfaktorer forbundet med cervixcancer slik at kvinnene får mulighet til å ta mer hensyn til disse.

Kilde
Ideström M, Milsom I, Andersson-Ellström A. Knowledge and attitudes about Pap-smear screening program: a population-based study of women aged 20-59 years. Acta Obstetrica et Gynecologica Scandinavia. 2002; 81:962-967.

Tiltak for å få flere kvinner til å delta i screening for cervixcancer

Invitasjoner og antakelig undervisning fører til at flere kvinner tar Pap-testen.

Cervixcancer er den tredje hyppigste kreftform i verden. Å få flere til å delta i screeningprogrammer er et viktig tiltak for å kunne forebygge og å oppdage celleforandringer på et tidlig tidspunkt.

Hensikten med denne systematiske oversikten var å vurdere effekten av tiltak som skal få flere til å delta og gi flere informasjon om screening for cervixcancer. Forfatterne fant 35 studier (27 randomiserte, kontrollerte studier og åtte kvasi-randomiserte studier). De undersøkte effekten av:

• Invitasjoner
• Påminnelser (”reminders”)
• Undervisning (brosjyrer, audio/video, individuell- eller gruppeundervisning, hjemmebesøk)
• Korte beskjeder enten med positivt eller negativt budskap
• Rådgiving
• Risikovurdering
• Prosedyrer i forbindelse med selve prøvetakingen
• Økonomiske insentiver

De fant at det var effektivt å sende ut invitasjoner for å øke deltakelse. Undervisning kunne også ha en viss effekt. Det manglet opplysninger i studiene om kvinnene virkelig gjorde informerte valg i forhold til screening. Hovedvekten av studiene var fra høyinntektsland og det er uklart om de har overføringsverdi til middels-og lavinntektsland.

Kilde
Forbes C, Jepson R, Martin-Hirsch P. Interventions targeted at women to encourage the uptake of cervical screening. Cochrane Database of Systematic Reviews 1999, Issue 3. Art. No.:CD002834. DOI:10.1002/14651858.CD002834.

Systematiske oversikter fra Cochrane Library er gratis tilgang via www.helsebiblioteket.no .