Retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Kommentarer og synspunkter fra Den norske jordmorforening

Vi viser til Helsedirektoratets brev om gjeldende høring datert 17. juli 2009, og takker for muligheten til å uttale oss.

Med bakgrunn i den økende utviklingen av overvekt og fedme blant barn ser Den norske jordmorforening (Dnj) behovet for å gjeninnføre rutinemessige målinger av høyde og vekt på gitte alderstrinn i småbarns- og skolealder. Like viktig er det som påpekt i utkastet å identifisere barn som er undervektige, for eventuelt å fange opp de som står i faresonen for å utvikle spiseforstyrrelser av ulik art. Det antydes at andelen overvektige og undervektige barn og unge øker, uten at man helt vet omfanget av problemet.

Veiing og måling er et enkelt verktøy for å identifisere vekstavvik hos barn og unge, samt relativt lite tidkrevende. Dersom disse rutinemessige målingene skal ha en verdi utover den helseovervåkende delen, er det etter vår oppfatning viktig at det finnes tilbud på ulike nivåer til de som trenger oppfølging. Dnj kan slutte seg til at dette er viktig helseovervåking på befolkningsnivå for å følge utviklingen over tid. Dette vil imidlertid kreve registrering av målingene nasjonalt og/eller lokalt. Med tanke på behov for økte ressurser så er vi av den oppfatning at det ikke først og fremst er selve målingene som vil kreve stort merforbruk av tid, men oppfølgingen av de barn eller unge som viser seg å ha behov for dette. I de tilfellene hvor problemet ikke er så stort at det krever utredning eller behandling i spesialisthelsetjenesten, vil ansvaret for veiledning og oppfølging slik vi oppfatter det i stor grad ligge i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det må antas at det er ønskelig å identifisere barn som er disponert for over- eller undervekt før vekstavviket representerer et alvorlig helseproblem, samt å kunne sette inn passende og helst kunnskapsbaserte tiltak. Dnj ser med en viss bekymring på kapasiteten i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som allerede er sprengt mange steder. De anbefalte kriteriene for henvisning til spesialisthelsetjenesten fremstår ellers som klare og greie å forholde seg til. Det er imidlertid flere tiltak som kan og bør iverksettes i primærhelsetjenesten før man kommer så langt.

I forbindelse med gjeninnføringen av vekt- og lengdemåling er det etter vår oppfatning av stor betydning også å dokumentere og evaluere hvilke tiltak som ser ut til å ha best effekt. Det synes som om man i fremtiden med de nye anbefalte vekstkurvene vil få et redskap som lettere og tidligere vil kunne identifisere barn i risikosonen, og dette ser vi som positivt. Videre er det positivt at man anbefaler bruk av WHO’s vekststandard for barn fra 0-5 år som er basert på morsmelksernærte barn.

Liggetiden på barselavdelinger etter fødsel er i dag kort, 2 – 3 dager. Mange kvinner, spesielt førstegangsfødende og kvinner som har hatt problemfylt amming tidligere, har ikke fått ammingen tilfredsstillende i gang før hjemreise. Dette stiller i økende grad større krav til helsestasjonstjenesten i forhold til veiledning og oppfølging hjemme. Vår erfaring er at det på mange helsestasjoner landet rundt er for lite ressurser til å kunne følge opp kvinner med ammeproblemer på en tilfredsstillende måte, samt i mange tilfeller for lite kunnskaper om amming. Samtidig finnes det ubenyttede kunnskaper i jordmortjenesten i mange kommuner. Jordmødre innehar en spesialkunnskap om svangerskap, fødsel og barseltid inkludert amming. Barseltid defineres vanligvis som de første seks ukene etter fødselen. Dnj er av den oppfatning at jordmødres spesialkunnskap om dette burde utnyttes på en mer effektiv måte og samtidig ivareta en kontinuitet i omsorgen. Med dette menes at det burde være naturlig at jordmor som kvinnen har mottatt svangerskapsomsorg fra kommer på hjemmebesøk etter fødsel. Det ville være nyttig i forhold til å yte hjelp til de kvinnene som strever med ammeoppstart også. Videre kan dette skape en glidende overgang til den videre oppfølging ved helsestasjonen.

I det foreliggende utkastet til retningslinjer kapitel 12.3 og 12.4 er det beskrevet hvordan nyfødte er tenkt fulgt opp i forhold til amming og vektutvikling. Der står det blant annet at det i de tilfeller hvor mor har ammeproblemer skal helsestasjonen kontakte moren innen 48 timer etter hjemreise. Dette burde være en selvfølge, men realiteten er dessverre en annen etter vår erfaring. Igjen er det kapasiteten på helsestasjonene det står og faller på. Eksempelvis kan nevnes at det i enkelte bydeler i Oslo ikke tilbys hjemmebesøk i regi av helsestasjonen uten ved helt spesielle tilfeller fordi det ikke finnes tid til dette. Stortingsmeldingene nr 12 og nr 47, 2008 – 2009 tar blant annet til orde for å styrke jordmortjenesten i kommunene. Dette vil forhåpentligvis føre til at jordmødre får større stillingsandeler og dermed får muligheter for å bruke hele sitt kompetansefelt innen svangerskaps- og barselomsorg i kommunehelsetjenesten. Prinsippet i Stortingsmelding nr 47 (Samhandlingsreformen), 2008 – 2009 er slik Dnj oppfatter det, at brukere skal få omsorg og eventuelt behandling på laveste effektive omsorgsnivå. Kvinner som har født barn er i de fleste tilfeller ikke syke, og kan like gjerne motta hjelp i eget hjem som å ligge på sykehus. Hittil synes det ikke som om reduksjonen i liggetid på barsel har generert tilsvarende økte ressurser til oppfølging fra helsestasjonen.

I høringsbrevet til det foreliggende utkastet til retningslinjer etterspørres synspunkter på behovet for standardisert informasjonsmateriell for foresatte. Etter vår oppfatning synes det viktig at foresatte får både muntlig og skriftlig informasjon om bakgrunnen for og hensikten med gjeninnføring av vekt- og høydemåling. Slik informasjon bør i tillegg inneholde kort hvilke tilbud som finnes på ulike nivåer dersom det skulle være behov for dette, samt nettadresser for mer informasjon og eventuelt kontaktopplysninger til for eksempel helsestasjonen.

Vi ønsker Helsedirektoratet lykke til videre i arbeidet med å lage Nasjonale retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Med vennlig hilsen
Den norske jordmorforening

Leder Marit Heiberg
Fagkonsulent Elisabeth Grimsrud