Forslag om endring i forskrift om utgifter til poliklinisk legehjelp – endringer i regelverk for innsatsstyrt finansiering og mulighet for å utløse egenandeler

Høringsuttalelse fra Den norske jordmorforening

Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev om gjeldende kommentarrunde datert 30. juni 2009, og takker for muligheten til å uttale oss.

Den norske jordmorforening (Dnj) stiller seg i hovedsak positive til de foreslåtte endringene i det foreliggende høringsnotatet. Det er fornuftig å åpne for endringer som vil kunne føre til større fleksibilitet i bruk av personellressursene i spesialisthelsetjenesten.

Dnj`s medlemmer som berøres av denne forskriften, arbeider som jordmødre i helseforetak, på ulike nivåer av fødeinsitusjoner. De aller fleste er ansatt på kvinneklinikker eller fødeavdelinger, herunder poliklinikker. Den delen av forskriften som omhandler krav om egenandel betalt av pasienter berører ikke jordmødres arbeid, da all helsehjelp til gravide, fødende og barselkvinner i sin helhet dekkes gjennom folketrygden. Vi velger derfor ikke å kommentere de forslagene som omhandler egenandeler.

Når det gjelder punkt 6.4: Forslag til endring av forskrift 19. Desember 2007 nr 1761 om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak, har vi imidlertid noen kommentarer.

Jordmødre ansatt i helseforetak utfører utstrakt poliklinisk virksomhet. Denne virksomheten foregår ikke fysisk bare i poliklinikker hvor brukere kommer etter avtale. Eksempler på poliklinisk virksomhet som er en del av hverdagen for jordmødre er: Kvinner som melder seg med spørsmål om rier eller vannavgang, kvinner som synes de har kjent mindre fosterbevegelser enn vanlig, kvinner som befinner seg i en modningsfase av fødsel og som derfor ofte bare er innom for en undersøkelse, kvinner som har født og reist hjem men som har problemer med amming, nyfødte som det skal tas PKU-prøve av (screening-blodprøve av nyfødte) samt en rekke andre større og mindre behov som brukerne måtte ha. I tillegg til dette kommer konsultasjon og rådgivning over telefon. Disse typene polikliniske konsultasjoner foregår til alle døgnets tider, høytid og helg, året rundt.

Jordmødre er definert som helsepersonell etter helsepersonelloven § 3 og har autorisasjon etter helsepersonelloven § 48 bokstav k. Gjennom den offentlige autorisasjonsordningen følger en rekke plikter og rettigheter. Disse er regulert i bl.a. helsepersonelloven og gir den autoriserte et selvstendig ansvar for sin yrkesutøvelse. Innen det området hvor jordmødre har et selvstendig ansvar er de autonome, dvs. de er ikke underlagt andres instruksjonsmyndighet.

I henhold til Helsepersonellovens § 4 om forsvarlighet, skal helsepersonell utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

I følge EØS - Rådsdirektiv av 21. Januar 1980 (80/155/EØF) med endringer av 30. Oktober 1989, om samordning av lover og forskrifter om adgang til å starte og utøve jordmorvirksomhet, artikkel 4, skal medlemsstatene påse at jordmødre minst har rett til å starte og utøve følgende virksomhet :

1. å gi fullgod informasjon og råd om familieplanlegning;
2.å konstatere graviditet og overvåke normale svangerskap, foreta de undersøkelser som er nødvendige for å overvåke utviklingen av normale svangerskap;
3.å foreskrive eller gi råd om de undersøkelser som er nødvendige for tidligst mulig å diagnostisere risikosvangerskap;
4.å lage et program for de fremtidige foreldres forberedelse til sin rolle, sørge for en fullstendig forberedelse til fødselen og gi råd om hygiene og ernæring;
5.å pleie og bistå kvinnen under fødselen og overvåke fosterets tilstand i livmoren ved hjelp av egnede kliniske og tekniske midler;
6.å forestå spontane fødsler, herunder om nødvendig å foreta episiotomi, og i nødsfall foreta forløsning ved setefødsel;
7.å gjenkjenne tegn hos mor eller barn som tyder på unormale forhold som gjør det nødvendig med henvisning til lege, og å bistå legen om nødvendig; treffe de nødvendige nødstiltak i legens fravær, spesielt manuell morkakeløsning, eventuelt etterfulgt av manuell undersøkelse av livmoren;
8.å undersøke og pleie den nyfødte; ta alle nødvendige initiativer i nødstilfeller og eventuelt foreta øyeblikkelig gjenopplivning;
9.å pleie og overvåke moren i tiden etter fødselen og gi alle nødvendige råd om spedbarnsstell med henblikk på å gjøre det mulig for moren å sikre den best mulige utvikling av det nyfødte barn;
10. å gjennomføre behandling som er foreskrevet av lege;
11. å utarbeide de nødvendige skriftlige rapporter.

Den norske jordmorforening har med bakgrunn i ovenstående følgende merknader:

Under kapitel 6.4, §2 første ledd: Her bør jordmor nevnes på lik linje med de andre nevnte yrkesgrupper med henvisningsrett. Dette begrunnes med punkt 3 i rådsdirektivet om at jordmødre skal ha rett til å foreskrive eller gi råd om de undersøkelser som er nødvendige for tidligst mulig å diagnostisere risikosvangerskap. I følge helsepersonelloven, skal helsepersonell med autorisasjon innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dette innebærer at jordmødre skal kunne henvise gravide/fødende kvinner direkte til spesialisthelsetjenesten, uten at det kreves henvisning fra lege.
Videre må nevnes at mye av den polikliniske virksomheten som utføres av jordmødre i vanlige døgnavdelinger, skjer etter at den gravide/fødende har tatt direkte kontakt med jordmor i spesialisthelsetjenesten. Brukeren er altså ikke henvist, i vanlig forstand.

Helsehjelp i forbindelse med svangerskap og fødsler er gratis for brukerne, de vil ikke måtte betale egenandeler. Takster for egenandel refunderes derfor av Rikstrygdeverket.

Under kapittel 6,4 om godkjente egenandeler: Kapittel 2.1. i forskriften (side 13 i høringsnotaet) i forbindelse med takstnummer 201 a: med samme begrunnelse som over mener vi jordmor må inn her.

Videre under samme punkt men i forhold til takst 201b er vi av den oppfatning at jordmødre som utfører screening-ultralyd ved fødepoliklinikker, på selvstendig grunnlag må kunne utløse denne taksten. På de fleste fødeinstitusjoner i Norge er det jordmødre med spesialutdanning innen ultralyd som utfører screening-ultralydundersøkelsene. Enkelte steder har disse jordmødrene også andre oppgaver knyttet til diagnostikk med ultralyd samt undervisningsansvar overfor leger og jordmødre under spesialisering. Vi vil påpeke at dette må klargjøres under dette takstnummeret.

Den norske jordmorforening er prinsipielt av den oppfatning at likt arbeid bør bety lik takst. Med dette menes at i tilfeller der for eksempel lege og jordmor gjør akkurat samme jobb og/eller vurderinger, så bør dette utløse samme takst. Noen eksempler på slike tilfeller er ultralydscreening, vurdering av fosterleie og prevensjonsveiledning. Vi vil derfor oppfordre Helse- og omsorgsdepartementet til å gjennomgå takstsystemet generelt.

Som tidligere nevnt så driver jordmødre mye ”poliklinisk” virksomhet per telefon. Det kan gå med relativt mye tid på denne virksomheten, men det finnes ingen telefonkonsultasjonstakst for jordmødre. Avslutningsvis vil Dnj derfor henstille Helse- og omsorgsdepartementet om å vurdere muligheten for å innføre en takst for telefonhenvendelser.

Vi ønsker HOD lykke til med det videre arbeidet i saken.

Med vennlig hilsen
Den norske jordmorforening

Leder Marit Heiberg
Fagkonsulent Elisabeth Grimsrud