Når det normale blir unormalt
‒ Vi har gjort en normal livshendelse til et spørsmål om full medisinsk beredskap, skrev Dnjs tidligere leder og nå assisterende klinikksjef ved fødeavdelingen ved Ahus Nina Schmidt da hun av kommunikasjonsavdelingen ble oppfordret til å skrive et innlegg til den interne bloggen ved sykehuset. Kommunikasjonsavdelingen syntes innlegget var så bra at de sendte det til Dagsavisen, og raskt hadde hun fått i gang en debatt om hvorfor så få kvinner tør å velge den normale fødsel uten medisinsk hjelp.
‒ Vi skal ikke så langt tilbake i tid før historien viser oss en annen fødeverden enn den vi møter på norske sykehus i dag. For 60–70 år siden var hjemmet den normale arena for en fødsel. I 1920 var det kun to fødeinstitusjoner, i Bergen og i Oslo. I etterkrigstiden bygde sanitetskvinnene fødestuer flere steder i landet. På slutten av 60-tallet var det nærmere 150 fødesteder i Norge. Så startet sentraliseringen og i dag har vi under 60 fødeinstitusjoner igjen – til å ta hånd om litt over 60.000 fødsler. Hjemmefødsel, som før var helt vanlig, er nå blitt en kuriositet. På tross av at det aldri har vært tryggere å føde barn i Norge enn i dag. Aldri har vi hatt bedre helse, levestandard og alle får – og takker ja til – tilbud om svangerskapskontroll. I tillegg har vi rutinemessig og gratis ultralydundersøkelse i uke 18. Egentlig har aldri forholdene vært lagt bedre til rette for at flere kunne ha født trygt på et lavt omsorgsnivå. Likevel har medikaliseringen inntatt fødestuene. Jeg er selv en del av denne utviklingen og har vært med på å gjøre det som vi før kalte en normal livshendelse til en hendelse som krever full medisinsk beredskap, skrev Nina Schmidt og viste til at hun for en tid tilbake på Facebook så bilder av flere fødestuer i Norge. Mange av dem så ut som små operasjonssaler, fulle av medisinsk teknisk utstyr. Utstyret blir stort sett brukt enten kvinnen har stor risiko for komplikasjoner eller man forventer en normal fødsel. Hensikten er å gjøre fødselen tryggere for mor og barn.
‒ Nyere forskning viser imidlertid det motsatte, mye av utstyret fører til unødige inngrep. Hvorfor bruker vi det rutinemessig da? Har vi kanskje vanskelig for å tro på den forskningen som ikke passer inn i vår hverdag, spurte Schmidt og undret seg samtidig over at så få kvinner velger å føde på den nye normalenheten som er opprettet ved Ahus.
Positive reaksjoner
Til Tidsskriftet sier Nina Schmidt at hun bare har fått positive reaksjoner etter sitt utspill.
‒ Jeg har fått mange reaksjoner fra jordmødre rundt om i landet som har vært positive.
De har sagt at det er bra og flott at noen tør å si dette. Flere avdelinger har skrevet det ut og hengt det på vaktrommet. Det var en allmennlege som sa at det var bra, men bortsett fra dette har jeg ikke hørt noe fra andre faggrupper, sier hun.
Hun tror imidlertid ikke at det bare er andre fag-grupper som jobber mot det naturlige. Det er nok av jordmødre som sverger til å bruke det tekniske. Skal vi bruke teknologien, så må vi bruke den med vett. Den er til stor nytte for de som har en risiko, men vi vet at hvis vi bruker den uten grunn så gir det ulemper, sier hun.
Kvalitetskravene virker mot det naturlige
På fødestuen i Alta er jordmor Liss Gundersen en av de som med stor glede har lest innlegget til Nina Smith.
‒ Jeg ser at det nå blir enda sterkere kriterier for å føde på fødestue. Det er kommet forslag om at de som er flergangsfødene over 35 år ikke kan føde på fødestue. Hva er da normalt? På grunn av seleksjonskriteriene så er vi blitt presentert for kriterier som er så strenge at det er en form for sniknedleggelse av oss. I fjor hadde vi bare 84 fødsler. Det er det minste vi har hatt siden jeg begynte å jobbe her for 12 år siden. Vi er åtte jordmødre og føler at vi nesten ikke har fødsler lenger. Hva skjer videre? Neste forslag blir å ta de som røyker, som det dessverre er en del av kvinnene i Finnmark som gjør, vekk herfra. Det blir strengere og strengere. Det dette resulterer i er at vi må transportere friske fødende. Vi bruker ressursene feil. Disse må reise med fly til Hammerfest, sier Gundersen.
Avdelingsoverlege Ingrid Petrikke Olsen i Hammerfest er den som er ansvarlig for seleksjonskriteriene for fødestuen i Alta, sammen med jordmødrene der.
Hun presiserer at forslaget som er knyttet til Alta er at det er førstegangsfødende over 35 år som ikke skal kunne føde der, men per i dag er det ingen førstegangsfødene i det hele tatt som får føde i Alta.
‒ Cirka en tredjedel av de førstegangsfødende fra Alta fødte uten hjelpemidler. Vi vet at det på generelt grunnlag er en sykere befolkning i Finnmark. Det er for eksempel flere som røyker under svangerskapet og BMI er høyere enn ellers i landet. Det gjør at kvinnene i Finnmark har et dårligere utgangspunkt for å føde normalt. Dette er faktorer man må ta hensyn til når man utformer seleksjonkriterier. I Finnmark er vi nå midt inni debatten om friske førstegangsfødende kan få føde på fødestuen i Alta. En generell problemstilling i samfunnet er at behovet for regulering og kontroll er høyt. Vi har timeplaner og skjemaer.
Lite er overlatt til tilfeldigheter
Rammebetingelsene for livet vårt er stram. Når man skal føde tar man med seg dette og gjør kanskje at dagens fødekvinner ikke har så lett for å underordne seg kroppens naturlige prosess under fødselen, undrer Olsen. Hun mener at fødestuen i Alta er et viktig korrektiv til resten av helseforetaket.
‒ Vi prøver så godt vi kan å holde normalbegrepet i hevd. Fødestuen i Alta er flink til alt som har med normale fødsler å gjøre. Når man jobber innen et sykehus ser man mye risiko. Nettopp det at vi har fødestuen til å holde oss i øret – det hjelper oss. Fødestuene er viktig for å bevare den normale fødselen, sier hun.
