Hun tror det er to grunner til at ikke har mange nok kvinner føder hos dem ennå: Den ene er at kvinner vet for lite om tilbudet siden avdelingen er så ung og det andre er at de ikke helt har fått seleksjonen til ved innkomst.
– Vi har klart å selektere kun cirka 50 prosent av alle, mens vi må komme opp til 100 prosent. Det er nasjonalt bestemt at fødekvinner skal selekteres og dette jobber vi med, sier hun og fortsetter:
– Det å praktisere jordmorfaget uten å involvere det medisinske er hyggeligere, men samtidig ser jeg at mange kvinner er redde for ikke å ha det sikkerhetsnettet de tror teknologien kan gi dem. Hvis kvinnen ønsker epidural så skal hun få det. Hun må i så fall overflyttes fra oss, men det er kvinnen som bestemmer. Vi skal imidlertid ikke tvinge kvinnen til noe hun ikke vil. Kvinner er forskjellige, og det skal vi respektere.

Selekteres ved sykehuset

Planene Ahus har lagt for sin normalenhet er at kvinnene som inviteres til å føde der følger en vanlig svangerskapskontroll ute i kommunene. Når de søker fødeplass og får tildelt fødeplass hos Ahus så får de tilsendt et fødselsbrev samt informasjon om sykehuset fødetilbud.
– Hensikten med fødselsbrevet er å få de til å bli mer bevisst om fødselen. I uke 36 inviterer vi de kvinner som ønsker å føde på normalenheten hit til kafé. Vi går da gjennom seleksjonskriteriene.
Vi har definert hva som er normal fødsel, men vi har også noen egne kriterier som åpner for at vi kan ta vakum i sluttfasen og vi kan henge drypp i utdrivingsfasen, sier Mäkinen.
– Bør ikke seleksjonen i større grad skje i kommunene, og ikke minst er det ikke i svangerskapskontrollen kvinnene bør oppmuntres til å velge en naturlig fødsel?
– Vi er bare tre måneder gamle. Vi er ikke fullbårne selv heller før vi har holdt på i ni måneder, og har hatt anledning til å følge kvinnene som skal føde her gjennom hele svangerskapet. Vi har så langt hatt to informasjonsmøter med de fastleger og jordmødre som møter kvinnene i svangerskapskontrollen. Om ikke lenge skal vi ha et til, og da vil det være naturlig å snakke mer om samarbeid, sier Mäkinen.

Vil ikke avle patologi

Målet i normalenheten er å gi kvinnene et fødselstilbud som tar vare på det normale og som ikke avler patologoi.
– Mye forskning viser at når normalenheten er adskilt fra den tradisjonelle så greier man å bevare fødselen normal. Det er ikke påvist at vi greier å få ned keisersnitfrekvensen, men det er påvist at kvinnene blir mer tilfreds. I desember hadde vi 110 kvinner som startet fødselen her, og 30 ble overflyttet. Det tilsvarer 27 prosent. Behovet for epidural er den viktigste årsaken. I 75 prosent av tilfellene har jordmoren som har startet opp på fødselen her blitt med. Nettopp det at fødeavdelingen ligger like i nærheten er et argument vi bruker for å få kvinner til å prøve det normale før de går over til en avdeling med mer utstyr og teknologi, sier Mäkinen.

Dimensjonert for en tredjedel

Normalenheten på Ahus har fire fødestuer, mens det er åtte på den andre avdelingen. De første månedene med drift har vist at det er 18 prosent av kvinnene som har valgt normalenheten.
– Jeg skulle gjerne hatt et mye større antall, sier Mäkinen, og legger til at målet er å få 1500 av de drøyt 5000 fødslene som hvert år er på Ahus.
Fødestuene på normalenheten har en del teknisk utstyr som gjør at man raskt kan sette på måleutstyr hvis det blir nødvendig, og kvinnene får tilbud om lystgass hvis de ønsker det. Det tekniske utstyret er skjult bak en gardin. På rommet står et garderobeskap fra Ikea, og inne i dette finnes vekt og annet utstyr som jordmoren trenger. At alt er skjult fjerner følelsen av å være inne i et sykehusrom.

Jordmor har også et ansvar

Mäkinen har selv jobbet på risikoavdelinger tidligere, og innrømmer at da hun var ung i jordmorfaget så ble hun giret av litt mer action.
– Med årene har jeg blitt mer og mer klar på at teknologien må være til hjelp, men at den ikke må overstyre. Som jordmor må du tenke mer. Du må stole på hva du hører når du lytter etter fosterlyd. Det er tryggere for noen å ha maskiner som gjør denne vurderingen for deg, men da blir rammen rundt fødselen en helt annen. En annen ting som jeg føler er en utfordring for jordmødre er å stå i det når kvinnen begynner å få mer og mer vondt. Vi må støtte kvinnen. Det er lett å tenke at jeg ikke har annet å gi enn epidural hvis kvinnen begynner å få skikkelig vondt. Det er interessant å se på hvordan jordmødre takler dette, sier Mäkinen som også har en annen oppfordring til sine jordmorkolleger:
– Vi har hatt diskusjoner om ulike fødestillinger og vet at for noen kvinner er det mindre smerte forbundet med å føde stående, på huk eller i gyngestol som vi bruker mye her. Jeg ser at en del kvinner ikke har muskler nok til å greie disse fødestillingene, men jeg hører også jordmødre som klager over at de får vondt i ryggen hvis de må stå bøyd og hjelpe kvinnen i andre fødestillinger enn når hun ligger på rygg i en fødeseng. Mitt svar er da at de må gå og trene. Vi må ta vare på vår egen kropp. Vi kan stå i utfall på sengen, men det greier du ikke hvis du er utrent. Det at vi ikke har fødeseng gjør ikke jordmødrene mer syke. Det går på manglende trening, slår Minna Maria Mäkinen fast.