Av Synne Holan

Ja det skjer også positive ting i Afghanistan. Midt oppe i alle problemer; krig, lidelser, terror, død, fattigdom så skjer det en utvikling i helsevesenet på noen felter. Jordmorutdanning og jordmorarbeid er et felt hvor det har skjedd og skjer store framskritt. I VG mandag 3. februar sto det et hovedoppslag om hvordan norsk militær- og helsepersonell reddet en kvinne og hennes barn i fødsel. Her ble den afghanske jordmoren fremstilt i dårlig lys og det er nok langt fram før alle får god fødselshjelp. Men samtidig er det en positiv utvikling på gang, ikke bare på planstadiet, men også i praksis.

På besøk på jordmorskolen

Det var fantastisk å komme til jordmorskolene i Afghanistan i november 2007 og å møte jordmødre på sykehus og i klinikker som hadde en god utdanning og som var stolte over yrket sitt. Hele storfamilien og samfunnet rundt dem var stolte over disse utdannete kvinnene som attpåtil fikk jobb med lønn. Jeg var på et evalueringsoppdrag i et team med en afghansk ung, kvinnelig lege og en annen afghansk, ung kvinne som var tolk og sekretær. På jordmorskolen i Jalalabad, som støttes av Afghanistankomiteen i Norge (AiN) og FOKUS, var det store klasserom, et kjempeflott undervisningslaboratorium med masse utstyr og demonstrasjonsmodeller som var minst like bra som vi har på Høgskolen i Vestfold. De hadde et datarom med 12 PCer og fikk opplæring av spesiallærer. Jeg var til stede en undervisningsdag og fikk se flinke lærere i aksjon med forelesninger, demonstrasjoner, gruppearbeid og presentasjon av 22 ivrige studenter. Både læreplanen og undervisningssystemet virker solid. Den kliniske undervisningen på sykehus og klinikker kan nok være vanskelig og utfordrende å få god. Der var det trangt om plassen både for de fødende og for jordmødre og leger. Mengdetrening får studentene i hvert fall! De pårørende kamperte på plena utenfor i finværet. Nå har det vært minusgrader, og det er harde vintre i store deler av landet, noe som skaper utrivelige forhold for de som følger kvinnen.

Afghanske helseplaner

Denne katastrofale statistikken var bakteppet for at helsemyndighetene i Afghanistan i mars 2002 satte seg ned sammen med representanter fra WHO, UNICEF, utenlandske hjelpeorganisasjoner som var aktive innen helse og laget nye helseplaner hvor de viktigste målene var å bedre liv og helse for mor og barn. Den første helseplanen tar utgangspunkt i primærhelsetjenesten, kalt ”Basic package of health services”. Den skal dekke kurativ behandling for de vanligste helseproblemene som malaria, diaré og luftveisinfeksjoner, men vekten er lagt på forebyggende arbeid som vaksinering, helseopplysning og familieplanlegging. Helsetilbudet skulle bygges opp fra små lokale klinikker opp til distriktssykehus i større sentra. De tradisjonelle jordmødrene er ansatt i dette programmet som helsearbeidere på landsbynivå. Dermed fikk de en rolle som ga de fortjent respekt, samtidig som det ble gjort klart at de ikke skulle ha ansvar for fødsler. Det må sies at hjemmefødsler med tradisjonell jordmor enda vil være det tilbudet de fleste kvinnene får i mange år framover. Senere kom en plan for sykehusene kalt ”Essential package for hospital services”. Det ble laget planer for to typer jordmorutdanning som skulle sikre rask tilgang til utdannet fødselshjelp for kvinnene også i utgangsstrøk. Det er en utfordring i dette fjellandet med mange vanskelig tilgjengelige landsbyer.

Jordmorutdanninger etter internasjonale krav

Fra 2004 startet de to nye programmene for jordmorutdanning for fullt. Forarbeidet var gjort av det afghanske helsedepartementet, sammen med organisasjoner som USAID; UNICEF og andre internasjonale eksperter. Leger og jordmødre hadde fått opplæring slik at de kunne starte som lærere for de nye studentene. I noen byer, for eksempel Jalalabad, hadde de hatt en runde med et treårig program fra 2002. De dyktigste av studentene herfra ble lærere da de var ferdige, men fortsatte også i en deltidsstilling på sykehusene.
En type jordmorutdanning kalles ”Hospital Midwifery Program”. Den er på to år og det kreves i prinsippet en 12-årig grunnutdanning før opptak. I dag er dette for vanskelig å oppnå utenfor Kabul. I praksis godtas ti års grunnutdanning.
”Hospital Midwifery Program” finnes i fem byer: Kabul, Jalalabad, Herat, Kandahar og Mzar-e-Sharif. Jordmødre med denne utdanningen blir jordmødre etter ICM, FIGO og WHOs kriterier. Den andre utdanningen kalles ”Community Midwifery Education”. Den varer i 18 måneder. Opptakskravet her er niårig skole. I dag kan elevene komme inn etter kortere skolegang, men det er en fordel at de er gift og har barn, altså livserfaring. Dette programmet finnes i 19 provinser, mellom annet i Wardak hvor jeg besøkte skolen som er drevet av den svenske Afghanistankommiteen.
Skolene har et varierende antall studenter per kull, fra ca 20 til store kull på 80 studenter i Kabul. For å komme inn på skolen, må studenten skrive under på at hun, (alle var kvinner), ville reise tilbake til hjemstedet for å arbeide etter endt utdanning. Familieoverhodet skrev under at studenten skulle ta utdanning og arbeide etterpå. Mange steder skrev landsbyledelsen under at de ønsket jordmor tilbake på landsbyklinikken etter endt utdanning. Dette er et patriarkalsk samfunn hvor den enkeltes frihet, spesielt kvinnens, ikke står sterkt. Men på den andre siden mobiliseres hele familien og samfunnet i utdanningen av denne jordmoren og i hennes arbeid. Hun blir en kilde til kunnskap og helseopplysning helt fra hun starter utdanningen. Hun får respekt og motiverer i høy grad andre unge kvinner og deres familier. Disse utdanningsprogrammene gir virkelig styrke, empowerment, til kvinner.

Afghanistan

Landet er en Islamsk republikk. 652 225 km2 and 34 provinser. Offisielt språk er Dari og Pashtu. Innbyggertallet varierer mellom 24 og 31 millioner ut fra hvilke kilder du bruker. Bare ca 30 % kan lese og skrive. Afghanistan har vært i sammenhengende krise de siste 29 år, de har vært okkupert, hatt krig, uro og store naturkatastrofer. De er et av verdens fattigste land. Fra 2002, etter at Taliban styret var styrtet av USA og Nord alliansen, har tropper fra USA og NATO/ISAF støttet regjeringen.

Helsestatistikk fra 2002 med kommentarer

Mødredødeligheten er 1600 per 100.000, og spedbarnsdødeligheten er 160 per 1000.
Mer enn 25 prosent av barna døde før fylte fem år. Denne statistikken er forbedret siden 2002.
Det er bare ca 10 prosent av alle fødsler hvor det er en utdannet jordmor eller lege til stede.
Det var i 2002 bare ca 500 utdannete jordmødre i hele landet. Nå er det nesten 2000.

Afghansk styre med internasjonal støtte

Alle helseprogram i Afghanistan støttes økonomisk av utenlandske donorer, de største er USAID og EU. Både utdanningsprogram og helsevesenet for øvrig drives av nasjonale og utenlandske organisasjoner. Men det er de afghanske helsemyndighetene som har kontrollen. Både helse- og utdanningsplaner har detaljerte målsettinger for kvalitet. Kvaliteten blir kontrollert av grupper som nedsettes av helsedepartementet og som reiser rundt på evaluering og gir godkjenning, gir råd om forbedringer eller stenger program.

Mer informasjon kan fåes ved å kontakte Synne Holan eller Afghanistankomiteen i Norge.