Nr.1 Tredje hver helg -Ja eller nei?
Kvinner føder barn både natt og dag, 365 dager i året. Det er en utfordring for planlegging av driften ved landets fødeinstitusjoner. Løsningen har hittil vært utstrakt bruk av deltidsstillinger for å få helgebemanningen til å gå opp. Nå lanseres en enkel løsning: Bare helsepersonell er villige til å jobbe flere helger, kan deltidsproblematikken være en saga blott. Men er det så enkelt?
Det er et viktig prinsipp for Dnj at jordmødre som hovedregel skal tilsettes i hel stilling. Deltid skal være den enkeltes valg.
Medlemsundersøkelsen fra 2010 viste at gjennomsnittlig stillingsprosent blant respondentene var 58 prosent. Hvert fjerde medlem ønsket seg høyere stillingsprosent. Mange av de som ikke kunne tenke seg større stillingsprosent, oppga for stor arbeidsbelastning som årsak. Hvordan kan man da tenke seg at mer jobbing i helgene er løsningen for å få jordmødre til å jobbe mer?
Det er også et viktig prinsipp for Dnj at det skal være samsvar mellom jordmortjenestens oppgaver, grunnbemanning og arbeidsbelastning. Helsedirektoratets kvalitetskrav til fødselsomsorgen setter krav til bemanning. Dagens jordmorbemanning ved fødeinstitusjonene er ikke i tråd med disse kvalitetskravene, og det står dårligst til ved de store kvinneklinikkene. Det er ikke bare i helgene det er behov for mer jordmorhjelp. Jordmortjenesten må styrkes.
Når arbeidsgiver-organisasjonene nå presser på for å tvinge helsepersonell til å jobbe flere helger, er det viktig å stikke fingeren i jorda og tenke tilbake på grunnlaget for arbeidstidsforkortningen i 1987. Hovedpoenget bak avtalen om jobbing tredje hver helg var hensynet til helse og sikkerhet. Hensynet til helse og sikkerhet er ikke mindre viktig i dag.
Derfor støtter vi tredje hver helg som hovedprinsipp. Landsmøtet vedtok imidlertid i september 2011 at jordmødre skal ha mulighet til inngåelse av avtaler om mer individuelt tilpassede arbeidstider, innenfor rammen av Arbeidsmiljøloven. Vi åpner altså for andre løsninger. Men slike avtaler skal være frivillige, og de skal gi en form for kompensasjon, for eksempel i form av ekstra lønn eller fritid.
Det er allerede inngått avtaler om andre løsninger ved enkelte helseforetak. Noen jobber noen ekstra helger i løpet av året, andre jobber annen hver helg. Noen prøver ut 12 timers vakter i helgene. Felles for alle avtalene er at det har vært frivillig for den enkelte, og at det er blitt avtalt en form for kompensasjon for de som deltar i ordningen.
Det handler altså ikke bare om ja eller nei til flere helger. Det handler også om økt grunnbemanning og åpning for individuelle løsninger. Hvis politikerne følger opp sine vedtak, skal vi sørge for å følge opp våre.
