Jordmorforeningen etterlyser oppfølging av Helsedirektoratets krav til jordmorbemanning
Marit Heiberg og Weronica Roksvåg
Jordmorforeningen vektla Helsedirektoratets krav til bemanning ved kvinneklinikken da Stortingets Helse- og omsorgskomite` inviterte til åpen høring tirsdag 29. september om omstillingsprosessen ved Oslo Universitetssykehus. Bemanningen ved kvinneklinikkene må være tilstrekkelig til å ivareta forsvarlig overvåking og behandling samt etterkomme den faglige anbefalingen om tilstedeværende jordmor i aktiv fase av fødselen. Dagens grunnbemanning av jordmødre ved OUS tilfredsstiller ikke disse kravene slik Den norske jordmorforening ser det.
Bakgrunnen for tirsdagens høring var et representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent Høie (H), Per Arne Olsen (Frp), Laila Dåvøy (Krf) og Trine Skei Grande (V) om tiltak for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet under omstillingen ved OUS.
Travle vakter
Jordmorforeningen la vekt på situasjonen ved Kvinneklinikken da de la fram sitt syn på saken. Krav til økonomiske innsparinger i forbindelse med omstillingsprosessen medfører lite rom for å gjøre noe med utfordringen OUS har når det gjelder grunnbemanning. Jordmorforeningens tillitsvalgte melder stadig fra om travle vakter med liten mulighet for oppfyllelse av ønsket om tilstedeværende jordmor i aktiv fase av fødselen. Oppfyllelse av Helsedirektoratets kvalitetskrav kan de se langt etter, sa leder i Den norske jordmorforening, Marit Heiberg. Og hun la til at dette gjelder flere av de store kvinneklinikkene i landet.
Jordmorforeningens foretakstillitvalgt ved OUS, Weronica Roksvåg, kunne fortelle om travle vakter der de kunne risikere å ta i mot både tre og fire barn på en vakt. Dette gir lite rom for Helsedirektoratets krav om tilstedeværende jordmor i aktiv fase av fødselen. Krav til innsparinger begrenser i tillegg muligheten for å leie inn vikarer ved fravær.
Godt forhold til ledelsen
Roksvåg poengterte imidlertid at de tillitsvalgte har ett godt samarbeid med nærmeste lederne og en generell god dialog. Det er ikke lett å sitte hverken som mellomledere eller klinikkledere i denne prosessen. De har sine økonomiske rammer de må holde seg innenfor. Om vi skal si noe om stedlig ledelse, er det at mange av våre ledere har 80-90 jordmødre og barnepleiere som de skal være ledere for. Vi vet at når man leder som best er når man ikke har ansvaret for mer enn 20-25 arbeidstakere. Da ser man de fleste og har tid for alle, sa Jordmorforeningens foretakstillitsvalgt ved OUS.
IKT- satsning.
Kvinneklinikken opplever jevnlig å være i en sårbar situasjon, sier Roksvåg. Vi får ikke hentet frem informasjon om pasienten og må stole på kvinnens egen historie. Som eksempel kan vi nevne at Rikshospitalet og Ullevål har forskjellig fødejournalsystemer, og disse systemene ”snakker ikke sammen”. Problemet er også elektronisk samarbeid med kommunehelsetjenesten.
En felles IKT- infrastruktur må på plass, sier Marit Heiberg. Valg av IKT-løsninger må og skal styres nasjonalt, og det må sikres at systemene fungerer på tvers av helseforetakene og mellom forvaltningsnivåene. En slik satsning vil ha stor betydning for både pasientsikkerhet og effektivisering av helsetjenesten, poengterte Jordmorforeningens leder i høringen.
Notat med hovedsynspunkter
Komitemedlemmene fikk utlevert Den norske jordmorforenings innspill i form av et skriftlig notat ved høringens start.
Jordmorforeningens skriftlige innspill til Helse- og omsorgskomiteen
Det var kun Legeforeningen og Jordmorforeningen som hadde anmodet om høring til saken.
