Kommentarer fra Den norske jordmorforening

Vi viser til Helsedirektoratets henvendelse om gjeldende kommentarrunde datert 2.juni 2009, og takker for muligheten til å uttale oss. Fristen for å komme med kommentarer er litt vel kort denne gangen, noe som har gjort det vanskelig å få behandlet saken slik vi ønsker i organisasjonen. Vi ønsker allikevel å komme med våre kommentarer til planen.

Den norske jordmorforening (Dnj) ønsker å fremheve at det generelt foreligger et svært grundig bakgrunnsmateriale i utkastet for den nye planen. Etter vår oppfatning er det gjort rede for hvordan situasjonen er og hvilke tiltak som tidligere er igangsatt både generelt og overfor spesielt sårbare eller utsatte grupper. Det er også beskrevet hvilke tiltak som synes å ha god effekt innen de ulike områder som er omtalt. Bakgrunnsmaterialet bærer preg av å være basert på dokumentert kunnskap, noe som gjenspeiles i en lang og grundig referanseliste. Dette er særdeles positivt og burde være et godt utgangspunkt når de konkrete tiltakene skal utformes.

Videre mener vi at dette utkastet i høy grad ivaretar en positiv vinkling på forebyggingsstrategien, hvilket er intensjonen med planen. Et bredere helsefremmende perspektiv er absolutt på sin plass i denne sammenheng. Seksuell helse er viktig for alle, uansett faktorer som for eksempel sosial klasse, kjønn, alder, etnisitet, funksjonshindringer, geografi eller seksuell legning.

Det oppfattes også som positivt å styrke det nordiske samarbeidet når det gjelder forskning og utvikling samt epidemiologisk overvåking.

Planen kan imidlertid synes lite konkret i forhold til planer for tiltak. Vi forstår at dette er et mer overordnet strategidokument. Det er imidlertid å håpe at det vil følge mer praktiske retningslinjer eller veiledere på området på et senere tidspunkt. Utarbeidelse av aktivitetsplaner med konkrete beskrivelser og igangsetting av tiltak vil være helt vesentlig for at det videre arbeidet ut fra målsettingen i planen skal kunne bli noe mer enn fine ord. Aktivitetsplanene på et overordnet nivå bør imidlertid være flerårlige, og ikke kun årlige planer.

Dnj har noen kommentarer i tillegg:

• Vår erfaring tilsier at den undervisningen som foregår i skolen på dette området per i dag, varierer svært mye fra skole til skole og er meget personavhengig. Videre har vi fått tilbakemeldinger fra medlemmer som arbeider i kommunehelsetjenesten om at det mange steder er dårlig eller manglende samarbeid og samhandling mellom skole og helsetjeneste. Dette ser vi som organisasjon som et viktig innsatsområde for å kunne gi et bedre tilbud til målgruppene for planen.
• Helsestasjonen (herunder skolehelsetjenesten og ungdomshelsestasjonen) er som nevnt i utkastet et lavterskeltilbud som skal gi tilbud til alle aldersgrupper som planen omfatter. Dnj synes det i enda større grad enn hva som er omtalt i utkastet må understrekes hvor viktig helsestasjonen som arena kan være i denne sammenheng og hvor viktig det er å fortsatt ha som et høyt prioritert mål å styrke denne tjenesten. Det må være et mål at alle skoleelever, både i grunnskoleelever og videregående skole elever, får tilbud om å bli kjent med ungdomshelsestasjonen. Alternativt tilbud som Sex og samfunn eller Olafiaklinikken. Det vil da være lettere å ta kontakt senere når de har behov for det.
• Helt sentralt i et slikt lavterskeltilbud er fleksible åpningstider året rundt, beliggenhet, personell og mulighet til å møte opp uten å ha bestilt time på forhånd. Problemet er etter vår oppfatning ikke de som velger å bestille time hos sin fastlege for prevensjonsveiledning etc. Problemet et de som ender opp med å ikke søke den veiledning de har behov for fordi tilbudet i deres øyne ikke er lett nok tilgjengelig. Lavterskeltilbud er i denne forbindelse viktig og nødvendig.
• At tilbudet reduseres i lange perioder som ferier, noe som er tilfellet med for eksempel Sex og samfunn, er uholdbart.
• I tillegg bør informasjon om den enkelte ungdomshelsestasjon være tilgjengelig på for eksempel kommunens/helsestasjonens hjemmeside på internett.
• Det er positivt at det fokuseres på at gutter og menn ser ut til å bruke helsetjenester på en annen måte enn jenter og kvinner, og at det utarbeides egne tiltak i denne forbindelse.
• Dersom helsestasjonen skal kunne gi et fullverdig tilbud også innen området seksuell helse, så behøves det et løft i antall stillingshjemler svært mange steder. Jordmødre i kommunehelsetjenesten har kunnskap om og vil kunne utføre mange av oppgavene i denne forbindelse i samarbeid med bl.a. helsesøstre. Jordmødre finnes allerede på helsestasjonene men arbeidsoppgavene er i mange tilfeller begrenset kun til svangerskapsomsorg pga for små stillingsbrøker. Mange ungdomshelsestasjoner benytter seg ikke av jordmødrenes kompetanse. Vi vet at blant jordmødre ansatt i kommunene, jobber hele 87 % deltid. Noen helt ned i under 10 % stilling. Dette er etter vår oppfatning dårlig utnyttelse av jordmødrenes kompetanse. Det ville på sikt være kostnadseffektivt å øke stillingsandeler for jordmødre i kommunehelsetjenesten. Dette er også i overensstemmelse med de signalene som blir gitt i Stortingsmelding nr 12 (2208 – 2009) En lykkelig begivenhet – om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg. For ungdom kan det være positivt å bli kjent med jordmødre som yrkesgruppe, da de fleste av dem vil møte en jordmor senere i livet i forbindelse med svangerskaps-, fødsels- og barseltid.
• Tverrfaglig samarbeid er viktig, også i denne sammenheng.
• Når det nå skal utvikles et tettere nordisk samarbeid, kan det være verdt å se på erfaringene fra de svenske jordmødrenes involvering i arbeidet med seksuelle og reproduktive rettigheter, samt i det abortforebyggende arbeidet.
• Dnj håper videre det legges meget sterkt press i forhold til fortgang i arbeidet med å gi jordmødre og helsesøstre utvidet forskrivingsrett for hormonelle prevensjonsmidler til å gjelde alle kvinner i fertil alder. Jordmødre må også få rett til rekvirering og administrering av P-stav og spiral, noe som praktiseres i stor skala av jordmødre i for eksempel Sverige. Dette er etter vår oppfatning både faglig forsvarlig og god helseøkonomi i den forstand at lavterskeltilbud er det som brukes mest av personer i målgruppene. Det er også et paradoks at de yngste aldersgruppene er blitt flinkere prevensjonsbrukere, mens vi ser et økende aborttall blant kvinner i aldersgruppen 20 – 30 år. Begrensningen av jordmødre og helsesøstres rekvireringsrett til å gjelde unge kvinner i aldersgruppen 16 – 19 år, er overmoden for revisjon.
• Rekvireringsretten må følge jordmødre og helsesøstres profesjon, og ikke være avhengig av arbeidssted.

Avslutningsvis ønsker vi å poengtere at endringene i ungdoms seksuelle liv og handlingsmønstre de siste årene også kan ha en bakside. Unge som vokser opp i dag har tilgang til informasjon fra mange kanaler som for få år tilbake bare var en fjern drøm. Dette er i utgangspunktet positivt. Samtidig kan det oppstå et feilaktig bilde av hva et seksualliv er, og hvilke forventinger det skaper. Dette kan oppleves som vanskelig for mange, og viktig å ta med seg når man skal kommunisere med ungdom.

Vi ønsker Helsedirektoratet lykke til med det videre arbeidet med å ferdigstille Plan for forebygging av uønskede svangerskap og abort 2009 – 2014 – strategier for bedre seksuell helse, og ser frem til mange flotte tiltak som kommer målgruppene til gode.

Med vennlig hilsen
Den norske jordmorforening

Leder, Marit Heiberg
Fagkonsulent, Elisabeth Grimsrud