Det vises til Sosial- og helsedirektoratets oversendelse av 21.11.07, med høringsfrist 29.2.08.
Den norske jordmorforening (Dnj) takker for anledning til å delta i prosessen med å utvikle elektronisk helsekort for gravide.

Dnj har behandlet Sosial- og helsedirektoratets rapport om utvikling av elektronisk helsekort for gravide. Rapporten har vært behandlet i Den norske jordmorforeningens IKT-utvalg, Faglig-etisk utvalg og Sentralstyret.

Rapporten reiser mange spørsmål. Dnj vil i det videre arbeidet gjerne delta og få komme med innspill samt påvirke utforming av et nytt elektronisk helsekort.

For å yte helsehjelp er tilgang på oppdatert informasjon vesentlig. Det er mange aktører som må være i stand til å samarbeide. I første omgang må det være en mulighet for meldingsutveksling mellom de aktuelle aktører. Dette forutsetter at alle er koblet opp mot Nasjonalt helsenett. Dnj forutsetter derfor at alle kommunejordmødre gis mulighet til denne oppkobling og at Sosial- og helsedirektoratet tar ansvar for finansieringen. Dnj forutsetter også at Oslo kommune og KS deltar i dette arbeidet.

Dnj ser det som svært viktig at den gravide selv er en delaktig aktør. Kvinnen selv godkjenner hvem som skal ha tilgang. Det må beskrives løsninger for hvordan dette er tenkt når øyeblikkelig hjelp situasjoner oppstår og det evt. ikke er definert tilgang.

Kommunikasjon mellom allmennlegenes EPJ, helsestasjonenes EPJ og sykehusenes EPJ og EFJ samt elektronisk meldingsutveksling mellom alle instanser er viktig. Dette forutsetter igjen at alle aktører er tilknyttet Nasjonalt helsenett.

Jordmor og fastlegen er hovedaktørene i dagens svangerskapsomsorg for de aller fleste gravide. Det er de som har ansvar for å fylle ut informasjon på helsekort for gravide. For å få en faglig forsvarlig svangerskapsomsorg fra papir til elektronisk dokumentasjon må en sikre et samordnet system. Dnj vil advare mot at den enkelte lege eller jordmor skal ta utskrift etter hver kontroll slik at den gravide tilslutt ankommer fødeavdeling med et utall av utskrifter. Dnj er bekymret for at vi har en lang vei å gå før en elektronisk samordning/elektronisk journal er utviklet.

Kommentarer til kapittel 3
Dnj er kjent med at det i dag er tre leverandører av elektronisk fødejournaler. Nytt elektronisk helsekort forventes å kommunisere med de ulike elektroniske fødejournaler som helseforetakene i dag har anskaffet. Dette vil gi en tids og økonomisk gevinst og må derfor være en forutsetning.

Kommentarer til kapittel 4
Dnj vil påpeke at det er vesentlig at informasjon IKKE må godkjennes av en bestemt bruker før den tilgjengeliggjøres i elektronisk helsekort. Jordmor kan, i følge sin kompetanse, ta ansvaret for hele graviditeten dersom kvinnen ønsker det. I følge Helsepersonelloven er jordmor også pliktig til å dokumentere, og må derfor ha mulighet til å gjøre informasjon tilgjengelig i et elektronisk helsekort.

Å opprette journal må foregå der det er formålstjenelig for kvinnen, enten hos lege eller jordmor eller på sykehusets poliklinikk.

Det er viktig at kvinnen må få mulighet til innsyn og påvirkning i egen journal. Dette vil myndiggjøre og styrke den gravide. Fremtidens pasientjournal vil være enda mer åpen og tilgjengelig for den enkelte pasient enn den er i dag. Dette forutsetter sikre system som ivaretar personvernet.

Kommentarer til kapittel 5
Dnj ser personvernet som vesentlig og samarbeid med Datatilsynet er en nødvendighet. Datatilsynet bør følge prosessen tett og det er viktig at utviklingen skjer i tråd med lovverket.

Kommentarer til kapittel 6
Dnj støtter løsningen med en kjernejournal, selv om vi ser at det er et langt utviklingsløp.

Kommentarer til kapittel 7
Kapittelet inneholder en del uklare formuleringer og skrivefeil som gjør det vanskelig å forstå hva som egentlig menes. For eksempel siste setning i første avsnitt: ”I praksis er det i mangelfull oppfølging av om gevinster faktisk har blitt realisert.”

Potensielle gevinster som kan realiseres, inneholder flere påstander vi finner merkelige.
Hva menes med: ”Større vekt på registrering av beslutninger og avvik fremfor normalt forløp?
Det vil være bedre muligheter for å styre de gravide? Er dette formålet med svangerskapsomsorgen i følge de faglige retningslinjene? Og er det dokumentert at det blir færre kontroller som følge av beslutningsstøtte?”

Vi ønsker Sosial- og helsedirektoratet lykke til i det videre arbeidet med utvikling av elektronisk helsekort for gravide.

Oslo 29. februar 2008.