Den norske jordmorforening (Dnj) takker for anledningen til å komme med innspill til høringsnotatet av 20.6.08, og har følgende kommentarer:

Dnj støtter Helse Sør- Øst i arbeidet med å sikre en bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten i regionen. Spesielt viktig er formålet om å møte pasientenes behov nå og i fremtiden, og sikre kvalitet i tjenesten.

Dnj har imidlertid betenkninger med hvilke følger denne prosessen kan få for fødende og deres familier. Notatet sier ingenting om hvilke planer som gjelder for fødeavdelingene i hovedstaden. Sentralisering av akuttfunksjoner ved sykehusene vil imidlertid kunne få betydning for hva slags fødetilbud man skal kunne tilby. Oslo har i dag to sykehus med fødeavdelinger i drift; Ullevål Universitetssykehus HF og Rikshospitalet HF. Begge har status som kvinneklinikker. Det samlede fødselstallet ved de to avdelingene ser ut til å kunne komme opp i 9-10 000 fødsler i 2008. En evt. fremtidig sammenslåing av de to avdelingene vil føre til en gigantavdeling som etter vår mening verken er kunnskapsbasert, virkningsfull eller brukervennlig.

I følge høringsnotatet er målene for utviklings- og omstillingsarbeidet at tjenestene skal:

• Være virkningsfulle (føre til helsegevinst)
• Være trygge og sikre (unngå utilsiktede hendelser)
• Involvere brukerne og gi dem innflytelse
• Være samordnet og preget av kontinuitet
• Utnytte ressursene på en god måte
• Være tilgjengelig og rettferdig fordelt

I 2005 ble det født 56 756 barn i Norge. 26,3 % av alle fødslene fant sted i Oslo og Akershus. Dette tilsvarte en økning på mer enn 40 % på drøyt 20 år. Fødselstallene i hovedstadsområdet ser fortsatt ut til å øke. Dette skyldes i hovedsak innflytting av unge mennesker fra mindre sentrale deler av landet, noe som ikke ser ut til å avta i fremtiden Det økende fødselsantallet har ført til problemer i organiseringen av fødetilbudet og mye unødvendig uro for brukerne. I februar 2008 opprettet småbarnsmødre Liv laga , en organisasjon for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

Statens helsetilsyn la i 1997 frem rapporten ”Faglige krav til fødeavdelinger” hvor de foreslo å dele fødeinstitusjonene i Norge inn i tre kompetansenivåer:

Nivå 3 - Kvinneklinikker: Minst 1 500 fødsler pr. år i nedslagsfeltet, tilstedevakt av fødsels- og anestesilege og vaktberedskap av barnelege, nødvendig jordmor- og operasjonsstuebemanning og barneavdeling med intensivbehandling av nyfødte.

Nivå 2 - Fødeavdelinger : Minst 400- 500 fødsler per år, vaktberedskap av fødsels- og anestesilege, kun unntaksvis og som en overgangsordning kan kirurger delta i vaktberedskap, nødvendig jordmor- og operasjonsstuebemanning og barnelege tilknyttet fødeavdelingen.

Nivå 1 - Fødestuer: Minst 40 fødsler per år, vaktberedskap av jordmødre og avklarte medisinske forhold.

Utredningen satte krav til vaktberedskap og bemanning, og poengterte seleksjon av fødende til de ulike nivåene som spesielt viktig. Selekteringen av fødende skulle skje ved at fødeavdelinger overfører fødende med komplikasjoner til kvinneklinikker, og fødende med forventet behandling av nyfødt barn til sykehus med nyfødtavdeling. Videre at fødestuer overfører fødende der det forventes komplikasjoner til fødeavdelinger/kvinneklinikker.

Utredningen omtalte også jordmordrevne enheter ved fødeavdelinger der en legger vekt på miljøet rundt fødselen og forsøker å unngå inngrep.

I innstillingen om akuttmedisinsk beredskap fra 2001 (Innst. S. nr. 300 (2000-2001), ble det slått fast at fødselsomsorgen måtte differensieres, og at den skisserte nivåinndelingen måtte gjøres gjeldende, ikke bare veiledende, for planleggingen og organiseringen av fødselsomsorgen. Dette ble vedtatt av Stortinget.

Flere store fødeavdelinger/kvinneklinikker har i dag opprettet differensierte fødetilbud ved å tilby egne enheter for lavrisikofødende. I Oslo gjelder det både Ullevål (ABC-avdelingen) og Rikshospitalet (FødeRiket). Begge er gode eksempler på avdelinger som gir brukere som ønsker det, kontinuitet og et trygt differensiert fødetilbud.

Sverige har en mer sentralisert fødselsomsorg enn Norge. Det har med flere faktorer å gjøre, bl.a. geografi og politikk. For 10 år tilbake prøvde man å sentralisere fødetilbudene i de to største svenske byene enda mer. Det førte til mangel på fødeplasser, mange overflyttinger til fødeavdelinger i utkanten og misfornøyde brukere. En studie konkluderte med overflytting når fødselen er i gang fører til økt bruk av epiduralbedøvelse, episiotomi og morfin/pethidin. Det ble konkludert med at overflytting i fødsel kan ha negativ effekt på utfallet av fødsel. Også tanken på at de muligens kunne bli overflyttet, førte til effekt på resultatet. [1] Studien førte senere til opprettelsen av en ny fødeavdeling, BB Stockholm. I Gøteborg og omegn valgte man også å åpne en av de stengte fødeavdelingene igjen etter for stor pågang på en for stor sentral avdeling (Mölndal).

Soria Moria-erklæringen (Regjeringen Stoltenberg) slo fast at ”Regjeringen vil opprettholde et desentralisert sykehustilbud, som bla sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Ingen lokalsykehus skal legges ned. Regjeringen vil videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehus, som fremmer styrket kvalitet i pasientbehandlingen” [2]

Lokalsykehusgruppen poengterte at god seleksjon av de fødende, og dermed trygge fødsler ved jordmorstyrte fødestuer, forutsetter at det er de samme jordmødrene som utfører svangerskapskontrollene og som bistår ved fødselen. Arbeidsgruppen tolket det slik at dette taler for at det må legges til rette for en bedre integrasjon mellom jordmortjenesten i kommune- og spesialisthelsetjenesten

Nasjonal helseplan 2007-2010 omtaler samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Dette er spesielt viktig når det gjelder svangerskaps- og fødselsomsorgen. Det er kunstig å dele denne omsorgen inn i to forvaltningsnivå. Svangerskapsomsorgen er et av de største forebyggende og helsefremmende programmene i kommunehelsetjenesten og gjelder i underkant av 60 000 familier årlig. Svangerskap, fødsel og barseltid strekker seg over et avgrenset tidsløp. Det finnes god kunnskapsbasert dokumentasjon for at kontinuitet og omsorg gitt av de samme personene gir gode resultater for mor og barn, og at kvinner verdsetter systemer som gir dem nærhet og trygghet.

Helse- og omsorgsdepartementet har varslet en stortingsmelding om en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barseltid i løpet av høsten. I innspill til departementets problemnotat i forbindelse med dette arbeidet, har både Dnj og Aksjonsgruppen Liv laga påpekt at kvinner i aktiv fødsel ofte er overlatt til seg selv som følge av for dårlig bemanning ved fødeavdelingene. Ifølge retningslinjer fra WHO bør en kvinne i aktiv fødsel ikke forlates alene. På grunn av de betydelige omstillingsutfordringene i helseforetakene foretas det økonomisk motiverte endringer i fødetilbudet som kan føre til et dårligere tilbud til fødende.

Ut fra målene om at tjenestene skal være virkningsfulle, trygge og sikre, brukerinnflytelse, samordning og kontinuitet, ressursutnyttende og tilgjengelig og rettferdig fordelt, kan ikke Dnj se at det verken er faglig eller økonomisk forsvarlig å bygge gigantiske fødeinstitusjoner. Vi vil heller anbefale Helse Sør-Øst å se på muligheten for å utvikle de fødetilbud de allerede har ved å se på mulighet for differensiering og økt samhandling med kommunehelsetjenesten.

Dnj ønsker Helse Sør - Øst lykke til med det videre arbeidet.

Vennlig hilsen

for Den norske jordmorforening

Marit Heiberg
Leder

[1] Wiklund I m/fl. A comparative study in Stockholm, Sweden of labour outcome and women's perceptions of being referred in labour. Midwifery, 2002 Sep;18(3):193-9.

[2] Helse- og omsorgsdepartementet. Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede. Sluttrapport fra en arbeidsgruppe 19. mars 2007.