Den norske jordmorforening, Dnj, viser til mottatt høringsnotat og til utvidet høringsfrist, jf samtale med saksbehandler Jorun Hjertø 01.09.08.

Innledning:
Den norske jordmorforening, Dnj, fyller 100 år i år og er den eldste eksisterende fagforening for kvinner. Dnj har i overkant av 2200 medlemmer, hvorav 4 menn. Medlemmene utgjør den mest kvinnedominerte yrkesgruppe i offentlig sektor. Medlemmene er i det vesentlige fordelt mellom kommunalsektor og sektor Spekter. Ca 400 arbeider i kommunene og resten i helseforetak. Jordmødre har 5 årig høgskoleutdanning og egen autorisasjon med tilhørende tilsynsordning. Utdanningen bygger på sykepleie utdanningen med praksis og to års videreutdanning. Det er likevel slik at rundt 700 jordmødre med autorisasjon for å arbeide i Norge har direkte utdanning som jordmor fra utlandet. De fleste jordmødre arbeider tredelt helkontinuerlig turnus. Arbeidsmengden er den samme eller større på kveld og natt som på dag. Det er flere barn som er født på natt enn på dag og mottak av fødende Utdanningens lengde, selvstendighet ved autorisasjonsordningen og det forhold at de arbeider helkontinuerlig tredelt turnus som hovedregel, skiller jordmødrene vesentlig fra andre kvinnedominerte grupper i offentlig sektor. Jordmødre blir i hovedregel ansatt i deltidsstillinger.

Lønnsløft for kvinnedominerte yrker i offentlig sektor:
Dnj støtter forslaget om at det må bevilges friske midler over statsbudsjettet for å oppnå likelønn. Dnj mener disse midlene må være øremerkede og at regjeringen i stor grad må inn som premissleverandør for fordelingen av disse midlene. Det må tas et politisk grep. Partene i arbeidslivet har vist seg uegnet til å løse likelønnsutfordringen. I flere oppgjør og gjennom flere år har partene vært enige om at kvinner skal prioriteres uten at det har bedret på likelønnssituasjonen. Lønnsgapet har i perioden i stedet økt. Utfordringen er at kvinne lønn har vært ansett som en lavt lønns utfordring. Dnj er uenig i dette og mener at så lenge en kobler lavt lønn og kvinnelønn sammen vil en ikke kunne oppnå likelønn.
Organisasjonene i arbeidslivet arbeider naturlig nok for sine medlemmer, og har hva gjelder spørsmålet om likelønn, ”sine” kvinner i tankene. Kjøttvekta, antall medlemmer, har fått gjennomslag ved forhandlingene i offentlig sektor. Dette har ikke løst eller bedret likelønnsgapet.

Her må politiske virkemidler benyttes for å få løst situasjonen. Regjeringen har flere ganger lagt midler på bordet for å få lønnsoppgjøret i havn. Det er ingen grunn til at de ikke også skulle engasjere seg på denne måten for kvinnene og likelønn. Det er slik Dnj ser det ikke til hinder for at regjeringen legger premisser for fordelingen av disse midlene.

Det fremgår av NOUen at analyser i utredningen viser at lønnsforskjellene er størst blant de med 1 til 4 års utdanning. Dette er overraskende da Likelønnskommisjonen på sine hjemmesider og gjennom foredrag har på pekt at ”Forskjeller i utdanningslengde og alder forklarer svært lite av lønnsgapet”.
Jordmødrene har 5 årig utdanning er og den yrkesgruppe med størst andel kvinner. Lønnsgapet for jordmødre er ikke mindre enn for gruppene med 3 og 4 årig utdanning.
Det vil være svært betenkelig å alene legge utdanningslengde til grunn som kriterium for hvem som mottar bevilgede midler.

Deltid:
Antallet jordmødre som arbeider ufrivillig deltid er fremdeles svært høyt.
Stillingsprosenten mange steder er lav og nede i 10 %. For utøvelse av et yrke der kompetansekravet er 5 års høgskoleutdanning og det offentlige har nær monopol på å tilby tjenester er dette uholdbart.
Jordmødre er i det vesentlige ansatt i kommunen eller i helseforetak. I dag arbeider 83 % av jordmødre i kommunene deltid og 67 % av jordmødrene ansatt i helseforetakene. Antallet i helseforetakene er redusert noe det siste året, fra 72 % i 2007. Det er en positiv tendens, men tallet er likevel høyt. Av totalt 417 kommunalt ansatte jordmødre arbeider kun 71 personer full tid.
Jordmorforeningen er av den oppfatning at verdsettelsen og synet på verdien av arbeidet reflekteres i bruken av deltid. Redusert bruk av deltid kan være et nyttig hjelpemiddel for likelønn.
Det foreligger en påstand om at jordmødre ønsker å arbeide deltid. Denne påstanden underbygges av undersøkelser som er foretatt blant jordmødre og arbeidsgivere. Påstanden om at kvinner vil arbeide deltid fremsettes til tider som en sannhet. Tilbakemeldingene fra tillitsvalgte og medlemmer i Jordmorforeningen er tydelig. Et betydelig antall av våre medlemmer ønsker større stillingsbrøker og mange ønsker full stilling. Medlemmer som frivillig arbeider deltid, oppgir ofte arbeidsbyrden som årsak til dette. Her er det store forskjeller mellom kommunejordmødrene og jordmødre ansatt i helseforetakene. Dette gjelder ikke i det vesentlige eldre arbeidstakere som har stått i yrket lenge, men i stor grad arbeidstakere som etter noen få år i yrket finner at arbeidsbyrden i en full stilling innebærer en arbeidsbelastning som ikke er til å leve med. Kommunejordmødrene har mange steder stillingsbrøker helt nede i 10 % stillinger. Kommunejordmødrene oppgir i større grad at de kan tenke seg fulltidsstillinger eller økte stillingsprosenter enn de jordmødrene som arbeider i helseforetakene. I samtale med medlemmer og tillitsvalgte er det gjennomgående oppgitt som en begrunnelse for frivillig deltid at arbeidsbyrden i en full stilling med tredelt turnus i helseforetakene er så belastende at det raskt går på helsa løs. Av hensyn til helsa og av kjærligheten til yrket ønsker de fleste ikke å sette seg i en situasjon hvor det fremstår som overveiende sannsynlig at de blir utbrent. Ved å arbeide deltid kan de påregne å stå i yrket lenger og kanskje et helt arbeidsliv.
De fleste er likevel villige til og ønsker å arbeide mer enn stillingsbrøken tilsier. Det viser de blant annet ved den utstrakte bruk og dekking av ekstravakter som våre medlemmer påtar seg. Dette er særlig et fenomen om sommeren, men arbeidsgivers behov for ekstravakter er tilstede også resten av året. Ofte i betydelig omfang.
Verdsettelsen og verdien av arbeidet vil etter Dnj oppfatning henge nøye sammen med bruken av deltid.

Lovendring:
Dnj anser det for å være et godt virkemiddel å styrke Lov om likestilling mellom kjønnene.

Like viktig er det at arbeidsmiljøloven styrkes og endres slik at kvinnedominerte grupper i offentlig sektor får det samme arbeidervern som det mannsdominerte grupper i privat sektor og industrien har. Vi snakker ikke her om like bestemmelser eller at bestemmelsene ikke dekker alle grupper, men om å ha et vern for helsa og en sikkerhet for lønn og pensjon.
Arbeidstakerne skal ikke bli utsatt for en større arbeidsbelastning eller organisering av arbeidet som er større enn at det skal være mulig å stå i en full stilling som jordmor i et helseforetak gjennom et helt arbeidsliv. Dette er ikke situasjonen i dag.
Industriarbeideren som tradisjonelt er en mann har i dag et meget sterkt arbeidervern. I mannsdominerte yrker er 100 % stilling normalen. Han har rett på fast stilling og full stilling er hovedregelen. Arbeidstiden og organiseringen av arbeidet står i sammenheng med arbeidsbelastningen. Skulle det mot formodning ikke gjøre det av ulike grunner, har han rett til tilrettelegging eller redusert stilling over en periode, men med rett til å komme tilbake til full stilling. Skulle han likevel bli utslitt av arbeidslivet før tiden går han av på AFP. Har han gått av med AFP eller gått av med ordinær pensjon er han fremdeles ønsket i arbeidslivet. Dette er bra og slik skal det være og i tråd med regelverket.
For jordmor er ikke 100 % stilling normalen. Det er en utstrakt bruk av vikarer, deltidsstillinger og midlertidig ansettelser. Organiseringen av arbeidet og arbeidstiden står ikke i forhold til arbeidsbelastningen. Dette vises på sykefraværsstatistikken og selvvalgt deltid. Det er flest kvinner i dette yrket. Brystkreft faren øker betraktelig ved regelmessig nattarbeid, faren for spontanabort likeså osv. Har jordmor behov for tilrettelegging er dette vanskelig. Ved enkelte avdelinger har over 50 % av arbeidstakerne et legitimt krav på tilrettelegging. Svært få står i stilling med tredelt turnus som jordmor frem til AFP. Dersom jordmor skulle ha ønske om å delta i arbeidslivet etter pensjonsalder kan dette bli vanskelig i helseforetakene. Eldre arbeidstakere har krav på tilrettelegging og kan mange steder ha krav på å ikke jobbe natt eller ha færre nattevakter. Arbeidsgivers tilbakemelding er at stillingen ønskes besatt av yngre krefter som kan jobbe tredelt turnus. Jordmor kan få ta ekstravakter etter at hun/han har sluttet selvsagt.
Arbeidsmiljøloven gjelder også for jordmødre, men lovens unntaksbestemmelser slår ofte inn slik at jordmødre i praksis har et meget dårlig arbeidervern i forhold til de som faller inn under hovedreglene. Fortrinnsretten er illusorisk mange steder. Forholdene i helseforetakene innebærer at jordmødre som arbeidstakere ofte faller inn under unntaksbestemmelsene i arbeidsmiljøloven slik at de ikke har krav på det arbeidervern de fleste andre grupper nyter godt av.
Dette er vel så betydningsfullt for deltakelse i arbeidsliv og lønn.

For den norske jordmorforening:

Hege-Merethe Bengtsson
Generalsekretær og advokat