Vi viser til høringsbrev datert 12.12.05, med høringsfrist 6.1.06. Vi gjør oppmerksom på at tilhørende litteraturliste ikke var vedlagt forslaget til fagplan.

Innledningsvis vil vi berømme initiativet som er tatt i forhold til å utrede en jordmorutdanning i Helseregion Midt-Norge. Det er positivt med nye tanker.

Når det nå jobbes med en ny jordmorutdanning, vil Den Norske Jordmorforening gjøre HiST spesielt oppmerksomme på den prosessen som i dag foregår i Europa. Bolognadeklarasjonen startet en prosess som angår alle høyere utdanninger, også utdanning til jordmor.
Dagens jordmorutdanning i Norge passer dårlig inn i det tredelte gradssystemet som nå innføres. Med krav om sykepleierutdanning som grunnlag for opptak til jordmorutdanning, blir jordmor degradert til en videreutdanning i sykepleie. Sykepleierutdanningen i dag er en annen enn den var da dette kravet ble innført i 1952. Jordmor er en selvstendig profesjon, noe som ikke minst avspeiles i egen autorisasjon.. Etter minimum seks års utdanningstid, står jordmødre igjen med kun en bachelorgrad i sykepleie. Dagens sykepleierhøgskoler har i tillegg problemer med å bli akkreditert av NOKUT (Norsk organ for kvalitet i utdanningene), dette første og fremst pga manglende førstestillingskompetanse blant undervisnings- og forskningspersonalet ved høgskolene.

Den Norske Jordmorforening vil sterkt oppfordre Høgskolen i Sør Trøndelag om å vurdere muligheten for å tenke helt nytt i denne saken. Kan det være en ide` å lansere en enhetlig jordmorutdanning hvor man utdanner jordmødre til nettopp jordmødre helt fra starten av? Det gir en unik mulighet til å utvikle en jordmorutdanning tilpasset dagens krav til jordmorfaget.

For å kunne utdanne funksjonsdyktige jordmødre med høy faglig kompetanse, er det etter Den Norske Jordmorforenings mening nødvendig med minimum fire år for å tilfredsstille kravene til både praksis og teori. I tråd med Bolognadeklarasjonen, vil en fireårig selvstendig jordmorutdanning kunne gi en Bachelorgrad i jordmorfag, som senere kan bygges på til en Master i Midwifery. Innefor en slik modell kan man for eksempel tenke seg at videreutdanning i ultralyddiagnostikk for jordmødre kan være en mulig masterutdanning for jordmødre. Denne måten å bygge opp studiet på, vil også lette veien for jordmødre til å bygge på enda mer akademisk og ta en PhD/doktorgrad. Den Norske Jordmorforening nedsatte i 2002 ett utdanningsutvalg som utredet alternative utdanningsveier for jordmor. Deres rapport og forslag til fagplan kan lastes ned fra våre hjemmesider, www.jordmorforeningen.no .

Vi ønsker også å si noe om det forelagte forslaget til en 120 studiepoengs jordmorutdanning som bygger på sykepleierutdanning og minimum ett års praksis som sykepleier:

Vi er oppmerksom på kampen som kan oppstå for å finne nok antall tilfredsstillende praksisplasser for jordmorstudentene. Forslaget til fagplan sier ikke noe om antall studenter man planlegger ved studiestedet. Men ut fra begrunnelsen for å initiere enda en høgskole med jordmorutdanning i Norge, går det frem at antall studenter totalt skal økes. Den Norske Jordmorforening forutsetter at de fire eksisterende jordmorutdanningene ved Høgskolene i Akershus, Vestfold, Bergen og Tromsø blir kontaktet, slik at man kan bli enig om en formålstjenlig fordeling av praksisplassene. Vi registrerer at det med en ny jordmorutdanning i Midt-Norge, vil være en jordmorutdanning i hver helseregion. En mulig fordeling kan da være å følge helseregionene når det gjelder praksisplasser. Her gjelder det å være kreativ og utnytte den muligheten som finnes i det utvidete kvinnehelsebegrepet.

Vi registrerer også at krav til antall fødsler osv studenten skal være med på i løpet av studiet, ikke er tatt med i forslaget til fagplan. EU direktivene setter helt klart krav til nettopp dette, og kan og skal ikke omgås.

Dagens fødselshjelp i Norge gjennomgår et paradigmeskifte. Stortingets vedtak av faglige krav til fødselsomsorgen, gir ett tredelt nivå når det gjelder fødeinstitusjoner.
Vi kan ikke se at dette gjenspeiles i fagplanen. Dette bør også integreres i studentenes praksis, ved at de har mulighet til å praktisere ved fødeinstitusjoner på forskjellig nivå.

I all jordmorhjelp står kravet til god kommunikasjon med brukere og samarbeidspartnere helt sentralt. Viktigheten av ferdigheter innen kommunikasjon bør i større grad synliggjøres i fagplanen.

Vi ønsker Høgskolen i Sør-Trøndelag lykke til i det videre arbeidet for å etablere en jordmorutdanning ved høgskolen.

Oslo, 6. januar 2006