Vi viser til høringsnotatet ”Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet 2006-2010, hvor dere ber om høringsinstansenes kommentarer.
Den Norske Jordmorforenings sekretariat har behandlet høringsnotatet, og har følgende kommentarer:

Overordnet mål for Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet 2006-2010 er å fremme folks helse og gi flere gode leveår gjennom redusert tobakksbruk.
For å kunne oppnå dette er det viktig å ha ett bredere perspektiv på forebygging av helse enn tobakksforebygging alene, og tiltak bør samordnes. Arbeidet for å redusere sosiale ulikheter i helse blir fremhevet som spesielt viktig.
Den videreutviklede visjonen fra strategiplanen fra 1999-2004, ønsker at ”ingen gravide eller partnere røyker under svangerskapet eller i tiden etterpå som småbarnsforeldre.”
Den Norske Jordmorforening (DNJ) slutter seg til dette.

Ny nasjonal strategi fremhever viktigheten av å legge til rette for en standardisert tilnærming overfor alle pasienter som røyker uansett hvor i helsetjenesten konsultasjonen finner sted. Særskilte målgrupper skal være pasienter med røykerelaterte sykdommer, gravide og småbarnsforeldre . DNJ støtter satsningen på denne målgruppen.

Gravide og småbarnsforeldre er en gruppe som er i en fase av livet hvor mange er spesielt motivert for å gjennomføre tiltak en selv tror er bra for seg og ikke minst sitt ufødte eller nyfødte barn. I Norge er det svært høy oppslutning om svangerskapsomsorgen. Dette gjør at nettopp gravide og småbarnsforeldre er en viktig målgruppe. Kvinner som vanligvis ikke oppsøker helsetjenesten, møter i svangerskapet regelmessig til svangerskapsomsorg med mulighet for utveksling av informasjon og veiledning individuelt eller i gruppe.

I likhet med at utdanning er en av de faktorer som i størst grad ser ut til å ha betydning for røyking, er gruppen med lav utdanning også overrepresentert blant de som oppsøker helsetjenesten sjelden eller aldri. Dette gjør svangerskapsomsorgen til en viktig arena for informasjon og veiledning om livsstilsendringer for å minske sosiale ulikheter i helse.

Det er imidlertid viktig å finne en balanse i måten jordmødre eller annet helsepersonell henvender seg til målgruppen på. Noen ganger kan vi være for forsiktige og unngå å ta opp temaet. Andre ganger kan vi være for ivrige og dermed blokkere for budskapet.

DNJ er meget positiv til forslaget om å utvikle ett kommunikasjonsverktøy basert på motiverende samtaleteknikk for helsepersonell for å forenkle igangsetting og oppfølging av røykesluttforsøk. Det er også etter vår mening en selvfølge at det arbeides for opplæringstilbud når skriftlig materiell er utviklet. Kontinuerlig faglig oppdatering av helsepersonell er helt nødvendig, og informasjonen som gis må være saklig og kunnskapsbasert.

Vi er også positive til at det utarbeides kunnskapsbaserte retningslinjer om røykeavvenning for annet helsepersonell enn primærleger med plan om implementering. Jordmødre vil være en helt naturlig målgruppe her.

Det finnes i dag en takst for røykeavvenning i normaltariffen til allmennpraktiserende leger (takst 102). Denne har som krav at det foreligger røykerelatert sykdom.

DNJ krever at det vurderes en generell takst for røykeavvenning for målgruppen gravide og småbarnsforeldre som kan utløses av jordmødre i primærhelsetjenesten eller privat praksis.

Denne bør gjelde røykeavvenning i følge utarbeidede retningslinjer, og kun ha som krav muligheten for helsegevinst. Dette innebærer at den ut fra ett bredere perspektiv på fremming av helse, også bør inkludere informasjon om livsstilsendringer i situasjoner der det foreligger mulighet for å fremme helse generelt. Ett eksempel på dette er helseskadelig overvekt.

Hjelp til selvhjelpsmateriell for målgruppen, kan sammen med for eksempel internett være ett godt hjelpemiddel for noen i tillegg til andre røykesluttiltak. Det er imidlertid viktig å merke seg hvem man tenker skal benytte denne type tiltak. Hva med de sosiale ulikhetene når det gjelder ressurser til å ta i bruk dette?

Svangerskapet er en periode hvor muligheten for kontinuitet i tjenestetilbudet er stort. Den gravide og/eller hennes partner kommer jevnlig til kontroll. Dette utgjør en viktig mulighet til å følge opp i forhold til livsstilsendringer. Det er da imidlertid viktig at svangerskapet virkelig innebærer kontinuitet fra kontroll til kontroll. Jordmor representerer en viktig ressurs i denne perioden og vil naturlig være den som følger opp. Det er også viktig med tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning.

Kvinner som bruker snus per i dag er, i følge den nye nasjonale strategien, få. Men de få studier som finnes om snusbruk i svangerskapet, viser at dette kan være svært skadelig for det ufødte barnet. Bruk av snus har en annen sosial profil enn det røyking har i dag. Brukerne av snus har en utdanningslengde omtrent som i gjennomsnittsbefolkningen, mens røykerne har en utdanningslengde som er kortere en gjennomsnittet av befolkningen.

Det har ikke vært fokusert mye på snusbruk i svangerskapet. Det helsekortet for gravide som hittil er i bruk, inneholder ingen rubrikk for snusbruk som gjør det naturlig å spørre den gravide om nettopp dette. Jordmødre oppgir uoffisielt at noen gravide uoppfordret opplyser at de er snusbrukere, men at det ikke har vært vanlig å spørre rutinemessig.

Forslaget til nytt helsekort for gravide inneholder imidlertid en rubrikk for nettopp snusbruk. Dette er ett viktig og riktig skritt i retningen av å fokusere mer på snus. DNJ er positive til at kompetanse på snusavvenning knyttes sammen med kompetanse på røykavvenning. I tillegg er det behov for flere forskningsstudier på graviditet og snusbruk.

Vi ønsker Sosial- og helsedirektoratet lykke til med det videre arbeidet.

Oslo 16. september 05

Saksbehandler: Marit Heiberg