Det vises til Helse- og omsorgsdepartementets oversendelse av 01.03.05. med høringsfrist 01.06.05.
Den Norske Jordmorforening har behandlet utredningen, og ønsker å komme med følgende kommentarer.

Økonomiske og organisatoriske rammebetingelser
Den Norske Jordmorforening (DNJ) vil innledningsvis peke på det faktum at de ulike forvaltningsnivåene er til hinder for at gravide og fødende kvinner kan oppleve kontinuitet i omsorgstilbudet. Å være gravid og føde barn er en sammenhengende prosess, men omsorgstilbudet er organisert på to ulike nivåer.
DNJ støtter derfor forslaget om å åpne for forsøk der kommuner og foretak kan eie utførerenheter i helsetjenesten sammen. Dette forslaget kan, etter vår oppfatning, innebære store muligheter for å organisere tjenesten til våre brukere som et sammenhengende tjenestetilbud.
DNJ støtter videre forslaget om å gi adgang til at kommunene kan delegere myndighetsutøvelse til interkommunale organ eller andre kommuner. Det er imidlertid en klar forutsetning at dette ikke innebærer en mulighet for ansvarsfraskrivelse fra den enkelte kommunes side. At kommuner og helseforetak kan overføre eier – og myndighetsutøvelse til et eget organ stiller vi oss imidlertid skeptiske til. I et slikt system er vi bekymret for hvor ansvarsforholdene for tjenestetilbudet vil ligge.
Når det gjelder finansiering av spesialisthelsetjenester vil vi poengtere at det bør være sammenheng mellom nasjonale helsemål og finansiering. I dag er det slik at normale fødsler gir svært liten inntekt, mens det er faglig enighet om målet; å bringe mor og barn gjennom fødselen uten inngrep og komplikasjoner. Vi vil derfor slutte oss til forslaget om å se på dagens takstsystem.
Det blir nevnt mange ulike yrkesgrupper med driftsavtale. Vi vil minne om at også jordmor har anledning til å inngå driftsavtale med kommunen.

Forslag knyttet til pasientperspektivet
Den Norske Jordmorforening er positiv til forslaget om å innføre tilsvarende bestemmelse om brukermedvirkning i kommunehelsetjenesteloven som i foretaksloven. Det er viktig at en slik brukermedvirkning gjøres systematisk og over tid, ikke kun som alibi i enkeltsaker.
Dette kan løses ved at det avholdes regelmessige møter på systemnivå i kommunen hvor brukerorganisasjonene møter med ett visst antall valgte representanter.
Jordmødres plass i primærhelsetjenesten er som oftest på helsestasjonen eller i privat praksis. Brukermedvirkning på det nivået kan for eksempel løses ved at den enkelte helsestasjon har jevnlige møter med representanter for brukerne.
Når det gjelder den enkelte bruker av jordmortjenester, så skal det være en selvfølge at de blir sett og hørt.

Gravide, fødende og nybakte foreldre er i de fleste tilfeller ressurssterke friske brukere av helsetjenesten. Dette er imidlertid en periode i livet hvor store fysiske og psykiske forandringer skjer og hvor en har stort behov for informasjon og omsorg. Slik individuell plan blir definert i utredningen, er det brukere med stort behov for samhandling som vil ha behov for dette.
Den Norske Jordmorforening støtter forslaget om at dagens ordning med pasientombud utvides til å omfatte tjenester etter kommunehelsetjenesteloven og tjenester etter sosialtjenesteloven.

Forslag knyttet til samhandling mellom tjenesteutøvere
Den Norske Jordmorforening støtter forslaget om å styrke det samfunnsmedisinske arbeidet både lokalt og sentralt. Dette omfatter både anledning til å bruke fastlegen innenfor rammen av 7,5 timer til denne type arbeid, og inkludering av klare funksjons- og kvalitetskrav i faslegeforskriften for å sikre en bedre legetjeneste til personer med store og sammensatte behov. Slik refusjonsordningen fungerer i dag, kan det være lønnsomt å kontrollere gravide så mange ganger som mulig i svangerskapet, samt ta blodprøver på hver kontroll. Dette er både etisk og faglig uforsvarlig, og vi vil stille oss positive til forslag som ikke understøtter et slikt system, jmf. nye retningslinjer for svangerskapsomsorgen.

Den Norske Jordmorforening er også positiv til forslaget om å pålegge kommuner og foretak en gjensidig plikt til å inngå samarbeidsavtale med sikte på å oppnå mer helhetlig pasientbehandling.

Vi ønsker Helse- og omsorgsdepartementet lykke til med det videre arbeidet.

Oslo 1. juni 05

Saksbehandler: Marit Heiberg