Den Norske Jordmorforening (DNJ)vil takke for muligheten til å komme med noen synspunkter på NOU 2004:29 Kan flere jobbe mer? – deltid og undersysselsetting i norsk arbeidsliv.

Innledningsvis vil vi si at det er mange viktige problemstillinger som reises i høringsdokumentet. DNJ vil gi noen kommentarer til de problemstillingene som er svært aktuelle for våre medlemmer.

Til kapittel 3
Jordmoryrket har lange og rike tradisjoner. Jordmoren har hatt en sentral rolle i samfunnet og deltidsarbeid var et lenge ukjent begrep.
I løpet av siste halvdel av forrige århundre ble også jordmødrene utsatt for de samme problemstillingene som andre kvinner i norsk arbeidsliv. Både i kommunene og på fødeinstitusjonene har vi hatt en utvikling med stadig flere deltidsstillinger.
Når det gjelder definisjonen av begrepet undersysselsetting som Statistisk Sentralbyrå bruker mener vi at den er en for snever til å beskrive virkeligheten. Mange jordmødre, spesielt i kommunene, har en mindre stillingsstørrelse enn ønsket. Men de er ikke aktivt arbeidssøkende fordi de er kjent med at det ikke er mulig å få utvidet stillingen sin. Situasjonen for DNJs medlemmer stemmer med Aetats statistikk som tyder på at omfanget av undersysselsetting er størst i distriktene. Vi har i løpet av de siste årene vært vitne til en svært uheldig utvikling når det gjelder kommunejordmorstillingene. Denne tjenesten har i henhold til kommunehelsetjeneteloven vært en skal-tjeneste siden 1.1. 1995. I stedet for å få en solid jordmortjeneste bygd opp rundt en tilstrekkelig stor stilling ser vi en dramatisk utvikling i motsatt retning. DNJ får ukentlig henvendelser fra kommunejordmødre som er utsatt for et stort press mot stillingen sin pga budsjettkutt.
Jordmødre er godt kjent med merarbeid som en konsekvens av å være deltidssysselsatt. DNJ mistenker mange arbeidsgivere for å spekulere i dette. Jordmødre blir i alt for ofte tilkalt for å dekke opp for sykdom eller ”hull i turnusen”. Ved å ty til deltidsansatte i stedet for heltidsansatte sparer arbeidsgiver utgifter til overtidsbetaling. Arbeidsgiver slipper som regel å ty til beordring fordi jordmødrene stiller opp.
Små stillinger fører til at mange jordmødre har flere deltidsjobber. Dette kan føre med seg mange ulemper for arbeidstakeren. Dette gjelder også selv om hun har flere jobber hos samme arbeidsgiver. Det er alltid vanskelig å koordinere to ulike stillinger. Dessuten er jordmorarbeidet vankelig å planlegge, og det fører fort til problemer i forhold til forpliktelser i en annen stilling.
Hvis jordmoren har flere arbeidsgivere kan det i tillegg være problemer knyttet til samordning av pensjon. Det virker også inn på utbetaling av overtidsgodtgjørelse.

Til kapittel 4
Vi ser helt klart at det er arbeidsgivers behov som styrer andelen deltidsstillinger. Når det gjelder kommunejordmorstillingene har vi kommentert det ovenfor. I helseforetakene (og på fødestuene) ser vi at arbeidsgiver ut i fra driftsmessige og faglige vurderinger har en andel heltidsansatte. Men vi ser at arbeidsgivere i utstrakt grad tilbyr deltidsstillinger som et ledd i en turnuskabal. Mange deltidsarbeidene er også en forsikring fordi disse er mer villige til å påta seg ekstraarbeid. Spesielt gjelder dette hvis de er undersysselsatte. Deltidsansatte reduserer risiko ved sykefravær og permisjoner. DNJ er kritiske til denne måten å utnytte sine ansatte. Blant våre medlemmer ser vi et økt ønske om å arbeide hel stilling eller en større deltidsstilling. Vi kan ikke godta at det skal herske normer og kulturer der det er vanlig med en høy andel deltidsansatte. Tallene i høringsdokumentet viser at det nettopp er innen tjenesteytende virksomheter med høy andel kvinnelige ansatte at dette problemet er størst.
DNJ støtter forlaget om å la egne ansatte variere arbeidstiden per dag, over uken, måneden eller året. Våre tillitsvalgte har i flere lokale overenskomster framforhandlet fleksible løsninger som begge parter er tilfredse med. Vi kan ikke akseptere en situasjon med en ubalanse i arbeidsmarkedet der det er fleksibilitet bare på arbeidsgivers premisser.

Til kapittel 5
Jordmødre ønsker selvsagt også av ulike grunner å jobbe deltid. Som mange andre kvinnelige arbeidstakere vil de ha muligheten til å kunne variere sin deltagelse i yrkeslivet ut i fra ulike livsfaser. Det er derfor viktig å bevare og videreutvikle de rettighetene som finnes i lov- og avtaleverk knyttet til deltidsarbeid.
Vi ser imidlertid et klart ønske blant våre medlemmer om å kunne jobbe i hel stilling hvis/når de ønsker det. Økt grad av fleksibilitet og alternative arbeidstidsordninger vil kunne redusere behovet for å redusere stillingen i perioder av yrkeslivet.
Tabell i høringsdokumentet viser at det mer vanlig blant undersysselsatte å ha arbeidstidsordninger som innebærer arbeidstid utenom vanlig dagtid. Jordmødre er en av de yrkesgruppene i dette landet som har meget høy grad av såkalt ubekvem arbeidstid.
DNJ er enige i antydningen om at noen velger deltid som en mestringsstrategi. Vi støtter de som hevder at det er grunn til å anta at mange turnusarbeidere privatiserer problemet med en belastende arbeidssituasjon på denne måten.
Jordmødre har en høy vaktbelastning. Undersøkelser viser at det er en helsebelastning å jobbe skift/turnusordninger.
DNJ støtter derfor forslaget om at turnusarbeid skal likestilles med skiftarbeid når det gjelder gjennomsnittlig antall arbeidstimer per uke.

Til kapittel 6
Innholdet i dette kapittelet underbygger vår argumentasjon for at alle som ønsker det må få anledning til å arbeide full stilling. Deltidsstilling har negative konsekvenser for inntekt, karriere, trygderettigheter og pensjon.
Alle arbeidstakere må kunne ha mulighet til å forsørge seg selv.
For DNJs medlemmer har vi hatt store utfordringer med å få flere arbeidsgivere til å samordne innbetaling til pensjonskassen. Dette mener vi er uakseptabelt etter som pensjonskassene ikke har noen motforestillinger til en slik ordning.

Til kapittel 7
Resultatene viser at det er distriktene og i kommuner med høy arbeidsledighet. Dette gjenspeiler helt klart problemene DNJ ser i når det gjelder kommunejordmorjenesten. Dette har vi allerede kommentert i henhold til kapittel 1.
Kommunene tilbyr stillinger helt ned til 10 %. Interkommunalt samarbeid og samarbeid med helseforetakene funger godt mange steder. Men vår erfaring er også, som omtalt i dette kapittelet, at store avstander i spredtbygde strøk kan gjøre det vanskelig å kombinere flere stillingsbrøker.
Vi kan også bekrefte at de vanligste argumentene for ikke å tilby større stillingsstørrelse er:
Mangel på ledige hjemler (økonomi), vansker med å få turnusen til å gå opp, må jobbe mer ubekvem arbeidstid, vanskelig å kombinere to stillinger.
DNJ kan bekrefte at det ofte også er slik at en undersysselsatt jordmor ønsker å utvide stillingen, men ikke ønsker å jobbe heltid.

Til kapittel 8
Det er helt klart utfordringer innenfor de rettslige rammebetingelsene når det gjelder deltidsansatte.
DNJ mener at det må sikres at bestemmelsene i likestillingsdirektivet og deltidsdirektivet innfris. Norge har gjennom EØS- avtalen plikt til å gjøre disse reglene til en del av det norske rettssystemet. De viktigste punktene her er etter DNJs mening å forhindre forskjellsbehandling mellom deltidsansatte og heltidsansatte, bidra til en fleksibel tilrettelegging av arbeidstiden og at deltid skal være frivillig.
DNJ mener derfor at man gjennom rammebetingelsene må sikre fortrinnsrett. Hovedtariffavtalen for kommunal sektor har sikret dette i § 2, pkt. 2.3.

Til kapittel 9
DNJ støtter utvalgets mindretall som vil lovfeste fortrinnsrett for deltidsansatte til å øke sin stilling. Vi er enige i at dette er et hensiktsmessig virkemiddel for å redusere undersysselsettingen. Dessuten vil en lovregulering omfatte alle arbeidstakere, ikke bare de som er omfattet av tariffavtaler. Bestemmelsen bør tas inn i en ny arbeidslivslov.
Til slutt vil vi presisere de punktene i høringsuttalelsen som er spesielt viktige for DNJ:

• Lovfestet rett til fortrinnsrett for deltidsansatte ved utlysning av ny stilling.
• Likestilling i gjennomsnittlig antall timer per uke for skift og turnusarbeid.
• Mulighet for mer fleksible arbeidstidsordninger.

Vi ønsker departementet lykke til med det videre arbeidet.

Oslo 30.01.05.