Forskrift om stønad til dekning av utgifter til jordmorhjelp

Den Norske Jordmorforening (DNJ) takker for anledningen til å komme med våre synspunkter på utkastet til forskrifter. Som departementet er kjent med er dette en sak vi har vært svært opptatt av, da vi lenge har sett urimeligheten i at kvinner som har valgt et privat omsorgstilbud har måttet betale for dette.

DNJ kan imidlertid ikke se at det konkrete forslaget til takster imøtekommer kvinnenes rett til å velge et privat tilbud, da det faktisk innebærer en reduksjon av takstene i forhold til dagens situasjon, samt en forskjell på honorering av legearbeid og jordmorarbeid. Dette er helt uakseptabelt, og ikke i tråd verken med intensjonen i vedtaket eller de politiske signaler som ble gitt fra Stortinget. Dette kommer vi nærmere tilbake til i våre konkrete kommentarer.

Vi har ved en rekke anledninger påpekt jordmødrenes autonomi og selvstendige fagansvar når det gjelder det normale svangerskap og fødsel, og kan fortsatt ikke se at dette kommer klart fram i forskriftene.

Et viktig moment vi også må påpeke er at dersom departementets forslag til takster blir gjennomført kan ikke DNJ anbefale sine medlemmer å inngå driftsavtale med kommunen da det økonomiske grunnlaget vil bli altfor usikkert.

I denne forbindelse er det helt sentralt å henvise til EØS-direktiv om samordning av lover og forskrifter om adgang til å starte og utøve jordmorvirksomhet (80/155/EØF)

Artikkel 4:

Medlemsstatene skal påse at jordmødre minst har rett til å starte og utøve følgende virksomhet:

1. å gi fullgod informasjon og råd om familieplanlegging

2. å konstatere graviditet og overvåke normale svangerskap, foreta de undersøkelser som er nødvendige for å overvåke utviklingen av normale svangerskap

3. å foreskrive eller gi råd om de undersøkelser som er nødvendige for tidligst mulig å diagnostisere risikosvangerskap

4. å lage et program for de fremtidige foreldres forberedelse til sin rolle, sørge for en fullstendig forberedelse til fødselen og gi råd om hygiene og ernæring

5. å pleie og bistå kvinnen under fødselen og overvåke fosterets tilstand i livmoren ved hjelp av egnede kliniske og tekniske midler

6. å forestå spontane fødsler, herunder om nødvendig å foreta episiotomi og i nødsfall foreta forløsning ved setefødsel

7. å gjenkjenne tegn hos mor eller barn som tyder på unormale forhold som gjør det nødvendig med henvisning til lege, og å bistå legen om nødvendig; treffe de nødvendige nødtiltak i legens fravær, spesielt manuell morkakeløsning, eventuelt etterfulgt av manuell undersøkelse av livmoren

8. å undersøke og pleie den nyfødte; ta alle nødvendige initiativ i nødstilfelle og eventuelt foreta øyeblikkelig gjenopplivning

9. å pleie og overvåke moren i tiden etter fødselen og gi alle nødvendige råd om spedbarnsstell med henblikk på å gjøre det mulig for moren å sikre den best mulige utvikling av det nyfødte barn

10. å gjennomføre behandling som er foreskrevet av lege

11. å utarbeide skriftlige rapporter

Etter DNJs oppfatning viser dette helt klart jordmors autonome yrkesrolle, og dette må være utgangspunktet når man drøfter hvilke tjenester som skal omfattes av refusjonsretten.

Jordmor kan på selvstendig grunnlag ta ansvaret for den gravide kvinnen, og dersom svangerskapskontrollen skal være et samarbeid mellom lege og jordmor skal dette være fordi kvinnen selv ønsker det.

DNJs kommentarer til:

Kapittel I

§ 1

Vi støtter selvfølgelig at det er et vilkår for rett til stønad at jordmor har driftsavtale med kommunen. Vi er imidlertid av den oppfatning at både arbeidstid og størrelse på driftstilskuddet bør være en del av forhandlingene mellom jordmor og den aktuelle kommune.

Det må presiseres at det ved hjemmefødsel ikke er et vilkår til rett ved stønad at jordmor har avtale om driftstilskudd med kommunen eller er ansatt i kommunen.

§ 3

Se kommentarer til kapittel II og III.

§ 4

DNJ forutsetter at kommunen også dekker reiseutgifter for jordmor ved nødvendig hjemmebesøk etter fødsel. Fødselsomsorgen utvikles i en slik retning at friske fødende utskrives fra fødeavdelingen langt tidligere enn før, og dette vil selvsagt øke behovet for hjemmebesøk av jordmor.

Kapittel II

Som nevnt i innledningen er DNJ helt uenig i at jordmor skal utløse takst kun for svangerskapskontroll (1a) og prevensjon/familieplanlegging (1b). Dette er, etter vår oppfatning, en forskjellsbehandling av leger og jordmødre som ikke kan aksepteres og vil føre til at kvinnene ikke har en reell valgfrihet. Som det også understrekes i EØS – direktivet skal jordmor kunne ta det hele og fulle ansvar for den friske gravide kvinnen. Det inkluderer også alle nødvendige prøver og undersøkelser, og vi krever at dette også blir en del av refusjonen for jordmortjenesten, enten den er privat eller offentlig. Vi stiller oss svært undrende til at helsedepartementet overser både det faktum at jordmor har et selvstendig fagansvar, og heller ikke har tatt hensyn til de politiske signalene i denne saken.

I Odelstingsproposisjonen forut for lovforslaget uttalte departementet selv at den gravide ikke kunne pålegges å måtte gå til lege ved førstegangsundersøkelse når hun var gravid.

Denne erkjennelsen må selvsagt også gjenspeiles i refusjonsgrunnlaget, ellers er den faktisk uten betydning.

Dersom kvinnenes valgfrihet skal bli reell må lege og jordmor utløse de samme takster knyttet til svangerskapskontrollen.

DNJ krever derfor refusjon for følgende oppgaver:

• Førstegangs fullstendig undersøkelse og veiledning av gravide, samt utfylling av godkjent svangerskapsjournal
• Senere svangerskapskontroll
• Ekstra tidsbruk utover 20 minutter
• Røykeinformasjon
• Telefonkonsultasjon
• Henvisning til spesialisthelsetjenesten
• Immunologisk graviditetstest
• Taking og innsending av blodprøver til undersøkelse ved medisinske laboratorier
• Taking og innsending av histologiske og cytologiske prøver, og prøver av ekskreter og sekreter
• Taking av ytterligere prøver som nevnt ovenfor
• Innsending av positiv inkubert urinprøve
• Veiledning i prevensjon/familieplanlegging etter fødsel

Med unntak av telefonkonsultasjon, ekstra tidsbruk, røykeinformasjon og henvisning til spesialisthelsetjenesten er dette takster som allerede tilfaller kommunen i dag der jordmor er ansatt på helsestasjonen.

Konsekvensene av departementets forslag vil altså bli mindre inntekter til både kommunen og jordmødre med driftsavtale, og en vridning av svangerskapskontrollen mot allerede pressede fastleger.

En del av målsettingen med en helhetlig perinatalomsorg er å øke samhandlingen og samarbeidet mellom første - og andrelinjetjenesten, og i den forbindelse vil DNJ framheve betydningen av at jordmødre som i dag arbeider sammen med gynekolog får heve egne takster for elektronisk fosterlydsovervåking (CTG) og ultralydundersøkelse der det er indikasjon for dette.

Dette ville lette presset på sykehusets poliklinikker i stor grad, og således være god samfunnsøkonomi og fornuftig tidsbruk for den gravide.

DNJ støtter selvsagt forslaget om at jordmor skal kunne heve takst (egenandel) for individuell prevensjonsveiledning, og ser på dette som en fornuftig utnyttelse av jordmors kompetanse.

Vi vil også påpeke den utviklingen vi ser i fødselsomsorgen, nemlig at friske barselkvinner reiser tidligere hjem enten fordi de selv ønsker det, eller fordi sykehusene ønsker det. Konsekvensene er imidlertid de samme, nemlig økt behov for jordmoromsorg også etter fødselen.

DNJ krever derfor at det gis refusjon for ammeveiledning samt hjemmebesøk etter fødsel.

Kapittel III

DNJ støtter forslaget om at det foretas et skille mellom planlagt og ikke-planlagt hjemmefødsel, og egne takster for svangerskapskontroll når det planlegges hjemmefødsel.

Vi vil imidlertid påpeke behovet for å ha en egen takst knyttet til at kvinnen faktisk føder hjemme. I denne taksten må det også ligge honorering av nødvendig vaktberedskap knyttet til fødselen.

Vi vil derfor foreslå følgende inndeling:

• Nødvendig for- og etterarbeid i forbindelse med planlagt hjemmefødsel når kvinnen føder hjemme.
• Nødvendig for- og etterarbeid i forbindelse med planlagt hjemmefødsel når arbeidet avsluttes etter 28 uker (tredje trimester).
• Nødvendig for- og etterarbeid når arbeidet avsluttes etter 36 uker.

Videre støtter vi departementets forslag, men minner om at DNJ har dispensasjon fra Konkurransetilsynet for å fastsette takster for fødselshjelp.

Vi vil avslutningsvis understreke vårt hovedpoeng, nemlig at det foreliggende forslaget verken vil sikre kvinnene valgfrihet eller gi jordmødrene tilstrekkelig økonomisk forutsigbarhet.