Refusjon for svangerskapskontroll utført av privatpraktiserende jordmødre

Oslo 21. mars 2003

Den Norske Jordmorforening (DNJ) har i en årrekke arbeidet for at jordmor i privat praksis skal få refusjon fra folketrygden for svangerskapskontroll.

Vi var derfor særdeles godt fornøyd med vedtaket 12. juni 2001 knyttet til Stortingets behandling av Stortingsmelding nr. 43 (1999 – 2000) Om akuttmedisinsk beredskap.

Vi mener dette gir kvinner større anledning til å velge mellom ulike omsorgsmodeller når de er gravide noe som også var Stortingets intensjon, jmf sosialkomiteens begrunnelse for vedtaket:

” Flertallet viser til at jordmødre mange steder har etablert privat praksis, men pga manglende refusjonsordninger må kvinnene betale for dette tilbudet. Mange kvinner ønsker å benytte seg av et privat omsorgstilbud i svangerskapet, og flertallet mener det er urimelig at de som velger private løsninger, ofte i mangel av offentlige tilbud, skal måtte betale for dette. Flertallet er opptatt av at gravide selv må få velge den form for helhetlig svangerskapsomsorg de ønsker.”

DNJ mener at det på bakgrunn av sosialkomiteens begrunnelse er tvilsomt om forslaget om driftstilskudd er i tråd med Stortingets intensjon. Driftstilskudd imøtekommer behovet for jordmødre som får inngå en avtale med den enkelte kommune, men det ivaretar ikke de jordmødre som allerede har etablert privat praksis.

Det ivaretar heller ikke de jordmødre som arbeider med hjemmefødsler og som av faglige grunner selvsagt skal foreta kontrollene på forhånd.

DNJ krever derfor at disse jordmødrene får anledning til å tegne avtale med det enkelte trygdekontor for direkte oppgjør for sin virksomhet.

Jordmødrenes autonomi

Jordmødre arbeider selvsagt etter Helsepersonellovens krav om faglig forsvarlig virksomhet, og hun er også selv ansvarlig for å inneha den nødvendige kompetanse.

I denne forbindelse er det helt sentralt å henvise til EØS – direktiv om samordning av lover og forskrifter om adgang til å starte og utøve jordmorvirksomhet (80/155/EØF)

Artikkel 4:

Medlemsstatene skal påse at jordmødrene minst har rett til å starte og utøve følgende virksomhet:

• å gi fullgod informasjon og råd om familieplanlegging

• å konstatere graviditet og overvåke normale svangerskap, foreta de undersøkelser som er nødvendige for å overvåke utviklingen av normale svangerskap

• å foreskrive eller gi råd om de undersøkelser som er nødvendige for tidligst mulig å diagnostisere risikosvangerskap

• å lage et program for de fremtidige foreldres forberedelse til sin rolle, sørge for en fullstendig forberedelse til fødselen og gi råd om hygiene og ernæring

• å pleie og bistå kvinnen under fødselen og overvåke fosterets tilstand i livmoren ved hjelp av egnede kliniske og tekniske midler

• å forestå spontane fødsler, herunder om nødvendig å foreta episiotomi og i nødsfall foreta forløsning ved setefødsel

• å gjenkjenne tegn hos mor eller barn som tyder på unormale forhold som gjør det nødvendig med henvisning til lege, og å bistå legen om nødvendig; treffe de nødvendige nødstiltak i legens fravær, spesielt manuell morkakeløsning, eventuelt etterfulgt av manuell undersøkelse av livmoren

• å undersøke og pleie den nyfødte; ta alle nødvendige initiativ i nødstilfelle og eventuelt foreta øyeblikkelig gjenopplivning

• å pleie og overvåke moren i tiden etter fødselen og gi alle nødvendige råd om spedbarnsstell med henblikk på å gjøre det mulig for moren å sikre den best mulige utvikling av det nyfødte barn

• å gjennomføre behandling som er foreskrevet av lege

• å utarbeide skriftlige rapporter

Etter DNJs oppfatning viser dette helt klart jordmors autonome yrkesrolle, og dette må være utgangpunktet når man drøfter både hvilke tjenester som skal omfattes av refusjonsrett og samarbeid med andre yrkesgrupper.

Ad pkt 2; å konstatere graviditet og overvåke normale svangerskap, foreta de undersøkelser som er nødvendige for å overvåke utviklingen av normale svangerskap.

Av dette punktet fremgår tydelig jordmors autonomi i forhold til å ta ansvar for tilbud til den friske gravide, uten at det skal være knyttet til samarbeide med lege, eller at den første kontrollen skal foregå hos lege. Videre fremgår også av dette punktet at det ikke skal være slik at refusjonen forutsetter at det må foreligge en henvisning fra lege, slik det er nedfelt for fysioterapeuter og kiropraktorer.

Ad pkt 3; Her er det utydelige og ulogiske bestemmelser i det norske systemet i dag. Jordmødre som har behov for å rekvirere blodprøver fra laboratorier for den friske gravide kan bli møtt med krav om at rekvisisjonen må underskrives(rekvireres) av lege for å få analysen utført. Refusjonen må selvfølgelig også dekke de vanlige laboratorieundersøkelser når rekvireringen gjøres av jordmor

Vi vil samtidig påpeke at selv om jordmor er ansatt hos lege er hun ikke å betrakte som legens medhjelper. Hun har fortsatt sin selvstendige funksjon selv om legen er hennes arbeidsgiver, og disse jordmødrene må selvsagt også omfattes av selvstendig refusjonsrett.

DNJ krever at jordmor gis anledning til henvisning direkte til andrelinjetjenesten, og til å rekvirere nødvendige prøver og undersøkelser jmf. EØS – direktivenes artikkel 4 pkt. 2 og 3.

Jordmor må videre gis refusjon for prevensjonsveiledning og familieplanlegging jmf. EØS – direktivenes artikkel 4 pkt. 1 og Ot.prp. nr. 60 (1993 – 94) Jordmortjenestens funksjon og arbeidsoppgaver.

Jordmødres tilknytning til kommunen

Kommunen er selvsagt ansvarlig for det offentlige helsetilbudet, men som vi har påpekt ovenfor må jordmødre også gis anledning til direkte oppgjør fra folketrygden uten at hun har driftsavtale med kommunen.

Dagens situasjon er at tilbudet om jordmortjeneste ikke samsvarer verken med kvinnenes behov eller jordmødrenes kompetanse og anbefalte arbeidsoppgaver. Målsettingen med høringsutkastet må være å bedre denne situasjonen.

DNJ krever derfor at driftstilskuddet må være av en slik størrelse at kvinner får økt tilgang på jordmortjeneste. Ved selvstendig refusjonsrett vil også brukernes valgfrihet blir reell.

Vi ser det som en stor fremtidig utfordring at det offentliges ansvar for helsetjenesten kan reguleres ved ulike avtalemodeller, ikke kun ved driftsavtale.

En av de største utfordringene innen norsk perintalomsorg er å få til et tjenestetilbud som framstår som helhetlig, og med fagpersoner som kan tilby den kontinuiteten som skal kjennetegne god perinatalomsorg.

Refusjon for svangerskapsomsorg i helsestasjon

DNJ støtter forslaget om at refusjonen til privatpraktiserende jordmødre gjøres gjennom en utvidelse av § 5 – 12.

DNJ krever at § 5 –12 omfatter alle de oppgaver jordmor er kvalifisert for å utføre, ( jmf. EØS – direktivene og Ot.prp. 60 (1993 – 94)), og at 5 – 12 også anvendes i de tilfeller der jordmor er ansatt hos lege.

Tilgjengelighet til svangerskapsomsorgen

DNJ er fornøyd med at departementet understreker kvinnens rett til selv å velge hvor og hos hvem hun vil gå til svangerskapskontroll. Etter vår oppfatning er dette klart motstridene til at man samtidig hevder at første kontroll skal foregå hos lege og at svangerskapskontrollene skal foregå i et samarbeid mellom lege og jordmor. Her viser vi igjen til EØS-direktivet.

At det er ønskelig med et samarbeid mellom lege og jordmor kan ikke legges inn som en forutsetning for selvstendig refusjonsrett.

Vi finner imidlertid grunn til å gjøre departementet oppmerksom på tilbakemeldinger fra både kommunejordmødre og jordmødre i privatpraksis om en klar nedgang i antall gravide som søker jordmortjenesten etter at fastlegeordningen trådte i kraft. Vi tror det kan være flere årsaker til dette, men manglende informasjon om tilbudet og om retten til å velge er èn viktig årsak. Vi ber derfor departementet vurdere tiltak for å bedre informasjonen ute i kommunene om de ulike tjenestetilbud, og om brukernes rett til selv å velge.

DNJ kan vanskelig se at lovforslaget vil virke negativt på rekrutteringen til den kommunale jordmortjenesten.

DNJ er videre av den oppfatning at selvstendig refusjonsrett vil bidra til å gi jordmødre en mer selvstendig rolle og flere muligheter til utøve sitt yrke. Dette vil igjen virke positivt på rekrutteringen til yrket.

Å bruke jordmødrenes kompetanse fullt ut er god samfunnsøkonomi i tråd med LEON–prinsippet.