Høringsuttalelse om rammeplan for jordmorutdanningen.

Innledning

DNJ ser svært positivt på jordmorutdanningen endres til en to-årig utdanning. Dette er et skritt i riktig retning for å styrke utdanningen. Vi er spesielt glad for at dette gir bedre muligheter for å tilpasse utdanningen til de kompetansekrav som er nedfelt i EØS-avtalens rådsdirektiv.

Tiden som i dag brukes til turnustjeneste, og som i liten grad er kvalitetssikret, legges inn i høgskolen i form av en strukturert undervisningsplan. Dette gir UFD og høgskolene et helhetlig ansvar for utdanningen av jordmødre fram til autorisasjon, noe DNJ anser som en viktig forutsetning for å kunne kvalitetssikre utdanningens innhold også når det gjelder det praktiske ferdighetsnivået.

Jordmor er ikke en videreutdanning i sykepleie, det er et eget fagområde med egen autorisasjon, ref EØS-avtalen og det spesifikke rådsdirektivet. DNJ vil derfor fortsette sitt arbeid med å forbedre og styrke jordmorutdanningen ytterligere. Med det mener vi arbeidet for å få en selvstendig jordmorutdanning, såkalt ”direct entry. Internasjonalt kan, som kjent autorisasjon som jordmor oppnås gjennom ulike utdanningsmodeller.

1. januar 2001 trådte den nye helsepersonell-loven i kraft. I § 48 angis 27 helsefaglige yrker som må søke om autorisasjon for å kunne utøve yrket. Av disse 27 yrkene, er det kun jordmoryrket som ikke har en selvstendig, enhetlig utdanning.

Kommentarer til rammeplanen.

Generelle kommentarer.

DNJ mener flere formuleringer i dokumentet er for vage og forsiktige i forhold til jordmors selvstendige yrkesrolle og ansvar. Begrepet ”autonomi” er fraværende i rammeplanen, og vi mener begrepet ”selvstendig” ikke er dekkende for jordmors funksjon i samme grad. Utdanningsinstitusjonenes syn på, og vektlegging av jordmors autonomi, er svært viktig for hvorvidt fremtidige jordmødre vil fungere autonomt. Valg av praksissteder og skolering av praksisveiledere vil også være avgjørende for fremtidens jordmødre og deres autonomi.

Vi mener også at det bør tydeliggjøres at det er jordmors selvstendige ansvar å forestå spontane fødsler.

1. Innledning

I innledningen mener vi at Ot. Prp nr. 60; og endringene i Lov om helsetjeneste i kommunene bør være spesielt nevnt. Den regulerer kommunenes plikt til å tilby jordmortjeneste, og vil således være en viktig referanse for hvilke tjenester jordmor skal kunne tilby.

1.2 Opptakskrav

Dagens sykepleieutdanning er etter vårt syn, et dårlig utgangspunkt for å bli jordmor. Sykepleieutdanningen har i dag svært lite eller ingen praksis ved føde-barselavdelinger. I forslag til ny rammeplan for sykepleieutdanningen, er dette ytterligere redusert. Denne utviklingen forsterker behovet for alternativ utdanningsmodell for jordmødre.

Vi finner det her også betimelig å påpeke at høgskolenes nettsider fremstiller jordmorutdanningen som en videreutdanning i sykepleie. Dette er direkte misvisende og feilaktig. Sykepleieutdanning er et opptakskrav, men ikke en del av jordmorutdanningen.

1.4 Det jordmorfaglige område

For å tydeliggjøre det jordmorfaglige område knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid, viser vi til det danske cirkulære om jordemodervirksomhed . Cirkulæret beskriver på en utmerket måte denne delen av det jordmorfaglige område.

Det femte kulepunktet under punkt 1.4 i forslaget til rammeplan omhandler akutt medisinsk hjelp til mor og nyfødt. Her vil vi påpeke det som står nedfelt i EØS-avtalen, rådsdirektivet 80/155/EØF, artikkel 4 pkt 6; sitat” å forestå spontane fødsler, herunder om ……,og i nødsfall foreta forløsning ved setefødsel” sitat slutt, vår understrekning.

Videre i rådsdirektivet artikkel 4 pkt. 7 heter det, sitat: ”,….; treffe de nødvendige tiltak i legens fravær, spesielt manuell morkakeløsning” sitat slutt, vår understrekning. Det forutsettes også ferdigheter i rescusitering av nyfødte. Danske jordmødre har dette utdypet og spesifisert i sitt cirkulære, se vedlegg pkt 2.3, side 2.

Disse konkret nevnte situasjonene bør stå i rammeplanen pkt.1.4 i det femte kulepunktet. Dette kravet i rådsdirektivet forutsetter en systematisk opplæring i disse situasjonene som vi ikke kan se fremgår av rammeplanens innhold. Det mangler et eget hovedpunkt der det må fremgå hva en autorisert jordmor har tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter i ved slike situasjoner. Dette må settes inn som et eget punkt mellom hovedpunkt 2 og 3 i rammeplanen.

2. Formål

Etter DNJs syn er det er en forutsetning at jordmorutdanningen må tilpasses gradssystemet slik at det også blir muligheter for en akademisk vei for de som ønsker det. Jordmødre skal bidra til utvikling av eget fag ved at noen skaffer seg akademisk kompetanse. Dette vil være av stor betydning for den fremtidige rekrutteringen til yrket.

Punktet som omhandler opptak til mastergrad, er så tungt og vanskelig tilgjengelig, at vi er usikker på hvordan det skal forstås.

Jordmor er en egen yrkestittel og jordmødre har et eget fagområde. Grunnlag for opptak til studiet er utdannelse som sykepleier. Slik vi forstår utkastet vil da fremtidige jordmorstudenter ha en bachelor-grad som grunnlag når de begynner på jordmorutdanningen.

Etter forslaget i pkt 1,mastergrad i helsefag, vil jordmor kunne søke om innpasning til en master i helsefag. Her er det uklart for oss hvor langt forløp det er lagt opp til etter fullført jordmorutdanning.

Etter forslaget i pkt 2, erfaringsbasert mastergrad, oppfatter vi at en jordmor får 60 studiepoeng fra jordmorutdanningen godkjent, og i tillegg må det leveres et selvstendig arbeide av omfang min 30, maks 60 studiepoeng. Dette oppfatter vi slik at det vil medføre 0.5-1 års studier etter jordmorutdanningen.(?)

Når det gjelder kravet om 2 års relevant yrkespraksis, er det uklart for oss om denne kan være ervervet før jordmorutdanningen, etter sykepleieutdanningen? Vi er også usikre på hvor vitenskapsteori og metodedelen kommer inn for alternativet under pkt 2? Disse to forslagene må klargjøres langt bedre før vi kan ta stilling til modell.

I punktet med overskriften ” Jordmorutdanningen skal også:”

Her bør ordlyden i første kulepunkt endres til følgende:

• Sikre at studentene utvikler faglige så vel som personlige kvalifikasjoner til å utføre jordmoryrket. Dette innebærer å ta ansvar for å påvirke faglig utvikling og praksis, samt ivareta og utvikle yrkets autonome rolle.

3. Mål

Punkt 1

Kulepunkt 1 er for snevert når det begrenses til reproduktive livssyklus. Vi er enig i at dette vil være kjerneområdet, men jordmors kompetanse bør også benyttes overfor eldre kvinner så vel som barn. Ordet reproduktive bør derfor utgå.

Kulepunkt 2 om ”jordmorkunstens felt er gråsonen …..” bør tas ut. Det er uklart formulert, og virker forvirrende.

Punkt 2

I kulepunkt 2 om jordmødres spesialfelt, mangler jordmors selvstendige ansvar for det friske nyfødte barnet og familiedannelsen. Dette må tilføyes som jordmors ansvarsområde.

Punkt 3

For at målet punkt 3 skal oppnås, må det legges til rette for at praksisstudiene i langt større utstrekning enn det tilfellet er i dag kan foregå ved jordmorstyrte fødeavdelinger/fødestuer, og studentene må få erfaring med hjemmefødsler. Tilbakemeldinger til DNJ, bla fra fellesmøter med turnusjordmødre, tyder på at de verken føler seg kompetente til å arbeide selvstendig i svangerskapsomsorgen eller på jordmorstyrte fødestuer etter endt utdannelse i dag. Noe av forklaringen mener vi er at for stor andel av praksisstudiene foregår i store spesialavdelinger. Jordmorutdanningen har tradisjonelt vært orientert mot å utdanne jordmødre som skal arbeide i fødeavdelinger ved sykehus. Ved den omlegging som nå skjer i fødselsomsorgen, må dette endres. Det må skje en langt sterkere vektlegging av praksis ved mindre enheter og i svangerskapsomsorgen utenfor sykehus for å holde fokuset på normale forløp og jordmors autonome rolle og ansvar.

Punkt 8

Ordlyden i dette punktet er for passiv. Vi foreslår følgende ordlyd i overskriften:

En autorisert jordmor har evne til selvstendig, reflektert og kritisk tenkning, følger med i jordmorfagets og andre relevante fagfelts forskning og kunnskapsutvikling.

Videre bør ordet ” kunne” i kulepunkt 2 sløyfes.

Punkt 9

Dette punktet mener vi hører hjemme som mål under jordmorutdanningen side 4. Vi foreslår dette flyttet under punkt 2 Formål under overskriften Mål som følger;
Jordmorutdanningen skal også:

• Sikre at studentene utvikler faglige så vel som personlige kvalifikasjoner til å utføre jordmoryrket. Dette innebærer å ta ansvar for å påvirke faglig utvikling og praksis, samt ivareta og utvikle yrkets autonome rolle.
• Gi studentene et teoretisk og praktisk grunnlag som kvalifiserer dem for jordmorfaglige oppgaver innenfor helsefremmende, forebyggende og behandlende virksomhet
• Sørge for at studentene har bakgrunn i vitenskaplig tenke- og arbeidsmåte som gir grunnlag for å videreutvikle jordmorkunnskapen gjennom forskning og fagutvikling

Mål

Jordmorutdanningen skal spesielt gjennom læringsmåter og studieformer sørge for at jordmorstudentene

• er i stand til å utøve jordmoryrket i tråd med god jordmorpraksis
• er i stand til å praktisere i overensstemmelse med retningslinjene som er gitt i International code of ethics for midwives
• er i stand til å utøve jordmorvirksomheten med glede og stolthet
• forstår betydningen av å holde seg i faglig utvikling gjennom livslang læring

4. Innhold

4.1 Hovedemner og del-emner i jordmorutdanningen.

Under punkt 1 om jordmorfagets grunnlag og utvikling mener vi det er viktig å fremheve jordmorfagets autonomi og helsepolitiske grunnlag. Vi forundrer oss over at dette ikke er tillagt større vekt i rammeplanen..

Under pkt 2, jordmorfag og jordmorvirksomhet, må det komme et eget punkt om smertelindring, ikke- farmakologiske metoder og akupunktur.

Under pkt 3 bør anestesi og analgesi strykes, og smertelindringsmetoder settes i stedet.

Her står det medisinsk og psykologisk førstehjelp. Som vi påpekte under pkt 1.4, det jordmorfaglige området, må jordmorstudenten få lære å forløse sete, gjøre manuell uthenting av placenta, undersøke livmoren etterpå, samt resuscitering av nyfødte. Dette bør være en ferdighet som holdes ved like ved jevnlig drilling i praksis.

4.2 Innhold i praksisstudiene

Det er positivt at antallet fødsler heves fra 40 til 50.

Vi vil her gjenta vår bekymring for at hoveddelen av praksis-studiene foregår ved store klinikker. Jordmødre skal arbeide selvstendig med svangerskapsomsorg og ved fødestuer og hjemmefødsler, likeså naturlig som ved store klinikker. Dette må det legges stor vekt på ved omlegging av utdanningen, se våre kommentarer i pkt 3 Mål, underpunkt 3.

I kulepunktene for hva praksistudiene skal inneholde, savner vi et kulepunkt om akutthjelp, se våre kommentarer under 4.1.

4.3 Innhold i ferdighetstrening

Her mangler samme punktet som påpekt ovenfor; forløsning av seteleie, manuell uthenting av placenta, manuell undersøkelse av livmoren, resuscitering.

4.4 Veiledningsbestemmelser

Vi mener veilederen skal ha opplæring/utdanning i pedagogikk/veiledningspedagogikk og ikke bør ha slik det står i teksten.

Bortfall av turnusåret og kortere studieår krever at praksisstudiene blir mer målrettede, konkrete og bedre organisert for at nivået på de utdannede jordmødrene skal bli bedre. Kontinuerlig veiledning og evaluering er også en viktig forutsetning for dette. Skolerte praksisveiledere vil i større grad kunne bidra til at studentene raskere blir selvstendige.

DNJ har i mange år påpekt behovet for å øremerke, skolere og honorere praksisveiledere for jordmorstudenter. Vi forutsetter at for å nå målene i rammeplanen, så skal det stilles sterkere krav til både praksisveiledere, høgskolene og studentene for å få bedret praksisstudiene, med bedrede ferdigheter hos nyutdannende jordmødre som et resultat.

5. Organisering og praksis.

Vi er fornøyd med at praksisstudier skal utgjøre halvparten av studietiden. Når det gjelder bruken av ordet klientrettede praksisstudier, så regner vi med at det er en glipp. Klient er et ord som er lite dekkende for jordmors fagområde. Vi foreslår bruker-rettet i stedet.

Vi mener at 10% annen læringsaktivitet er for mye. Ferdighetstrening er viktig, men med reduksjonen i det totale uketallet for utdanningen, mener vi at andelen annen læringsaktivitet bør reduseres.

6. Eksamen og vurdering.

Det bør i sterkere grad enn i dag vurderes om en form for drilling av enkelte praktiske og kliniske ferdigheter skal benyttes som metode både i utdanningen og i vurderingssammenheng. Spesielt gjelder dette ferdighetstrening i akutt fødselshjelp. Dette har ikke sterke tradisjoner i helsefagene i Norge. Enkelte andre yrkesgrupper har vel så god kompetanse på f.eks førstehjelp som helsepersonell nettopp ved at de har tatt i bruk denne type metoder. Vi kan nevne personell i luftfarten som flyverter og piloter.

Her bør man se på modeller som brukes i andre land. Ett eksempel er kursene som går ved Hvidovre hospital i Danmark, Advanced Life Support in Obstetrics. Konseptet er utviklet i USA av American Academy of Family Physicians. Prinsippet er en praktisk trinn for trinn innlæring av prosedyrer og behandlinger i akutte obstetriske situasjoner ut fra guidelines og praktiske fantomøvelser. DNJ arbeider for at dette skal bli innført i fødselshjelpen i Norge.

Avslutningsvis vil vi igjen påpeke at vi ser dette som et skritt i riktig retning for å forbedre jordmorutdanningen, og vi ønsker lykke til med det videre arbeid med rammeplanen.