FORORD

Som et tiltak for å øke forståelsen for og dermed bruken av De internasjonale etiske retningslinjer for jordmødre (1999), har ICM`s styre (Board of Management) sørget for utgivelsen av dette heftet. Heftet inneholder retningslinjene, en ordliste med de termene som er brukt i retningslinjene, en etisk analyse av retningslinjene, en kort historisk fremstilling av retningslinjenes utvikling og forslag til hvordan jordmoren kan bruke denne Koden i praksis, undervisning eller forskning.

INNLEDNING

Den internasjonale jordmorforeningen, International Confederation of Midwives (ICM), har som mål å forbedre standarden i den omsorgen som gis til kvinner, spedbarn og familier overalt i verden gjennom utviklingen, utdanningen og den hensiktsmessige bruken av den profesjonelle jordmoren. I tråd med sitt mål om kvinnehelse og fokus på jordmoren legger ICM frem disse retningslinjene for å veilede jordmorens utdannelse, utøvelse og forskning. Retningslinjene anerkjenner kvinner som personer med menneskerettigheter, søker rettferdighet for alle mennesker og rettferdig tilgang til helseomsorg, og er basert på gjensidige relasjoner preget av respekt, tillit og verdighet for alle samfunnsmedlemmer.

RETNINGSLINJENE

I.Relasjoner i jordmortjenesten

1. Jordmødre respekterer en kvinnes rett til informert valg og arbeider for at kvinnen godtar ansvaret for utfallene av sine egne valg.
2. Jordmødre arbeider med kvinner, støtter deres rett til å delta aktivt i beslutninger vedrørende egen omsorg og myndiggjør kvinner til å snakke for seg selv om spørsmål som berører helsen til kvinner og deres familier i deres egen kultur/samfunn (empowerment).
3. I fellesskap med kvinner arbeider jordmødre med politiske og bevilgende myndigheter for å definere kvinners behov for helsetjenester og for å sørge for at ressursene blir rettferdig fordelt med hensyn til prioriteringer og tilgjengelighet.
4. Jordmødre støtter og hjelper hverandre i sine profesjonelle roller og gir aktiv mening til sin egen og andres følelse av egenverd.
5. Jordmødre samarbeider med annet helsepersonell og konsulterer og henviser om nødvendig når kvinnens omsorgsbehov overstiger jordmorens kompetanse.
6. Jordmødre erkjenner menneskenes gjensidige avhengighet innenfor sitt arbeidsområde og søker aktivt å løse konflikter som kan oppstå.
7. Jordmoren har forpliktelser overforseg selv som en person med moralverdi, inkludert forpliktelser om moralsk selvrespekt og bevaring av integritet.

II. Utøvelse av jordmorfaget

1. Jordmødre yter omsorg for kvinner og familier som skal ha eller har fått barn, med respekt for kulturelt mangfold samtidig som de også arbeider for å fjerne skadelige skikker innenfor de samme kulturene.
2. Jordmødre oppmuntrer kvinner til å ha realistiske forventninger om barnefødsler innen egen kultur og samfunn, med den minsteforventningen at ingen kvinner skal bli skadet på grunn av befruktning, svangerskap og fødsel.
3. Jordmødre bruker sin faglige kunnskap til å sørge for trygg fødselspraksis i alle miljøer og kulturer.
4. Jordmødre ivaretar de psykologiske, fysiske, emosjonelle og åndelige behovene til kvinnene når de søker helsetjeneste, uavhengig av deres livssituasjon.
5. Jordmødre opptrer som effektive rollemodeller i helsefremming for kvinner gjennom hele deres livssyklus, for familier og for annet helsepersonell.
6. Jordmødre søker aktivt personlig, intellektuell og profesjonell vekst gjennom hele sin jordmorkarriere og integrerer denne veksten i sin fagutøvelse.

III. Jordmødres faglige ansvar

1. Jordmødre behandler informasjon om klienter konfidensielt av hensyn til personvernet og bruker sin dømmekraft når hun/han deler denne informasjonen med andre.
2. Jordmødre er ansvarlige for sine beslutninger og handlinger, og er ansvarlige for de relaterte utfallene i deres omsorg for kvinner.
3. Jordmødre kan reservere seg mot å delta i aktiviteter som de har sterke etiske motforestillinger mot. Vektleggingen av individuell samvittighet bør imidlertid ikke frata kvinner deres nødvendige helsetjenester.
4. Jordmødre forstår de uheldige konsekvensene som brudd på etiske regler og menneskerettigheter har for helsen til kvinner og spedbarn, og vil arbeide for å fjerne disse overtredelsene.
5. Jordmødre deltar i utviklingen og iverksettingen av helsepolitikk som fremmer helsen til alle kvinner og familier som skal ha eller har fått barn.

IV. Kunnskaps- og praksisutvikling i jordmorfaget

1. Jordmødre må sikre at kunnskapsutviklingen av jordmorfaget er basert på aktiviteter som beskytter kvinners rettigheter som mennesker.
2. Jordmødre utvikler og deler kunnskaper i jordmorfaget gjennom en rekke forskjellige prosesser, for eksempel forskning og evaluering.
3. Jordmødre deltar i den formelle utdannelsen av jordmorstudenter og jordmødre.

ORDLISTE OVER TERMER SOM ER BRUKT I ICMS ETISKE RETNINGSLINJER

Det er ICMs mål at de etiske retningslinjene skal bli brukt, og at det blir undersøkt hvor relevant de er for jordmortjenesten og for jordmødre. Ett element av forståelsen er knyttet til bruk av språk på tvers av ulike kulturer og samfunn. Derfor er de følgende termene og uttrykkene definert slik de er brukt i ICMs etiske retningslinjer.

• rettferdig tilgang på helseomsorg (innledning): Dette innebærer rettferdighet ved fordelingen av begrensede ressurser i forhold til behov. Sårbare befolkninger/grupper kan få mer oppmerksomhet om sine helsebehov og tilgang til tjenester enn dem som kan kjøpe slike tjenester hvor som helst.
• rett til informert valg (I.a.): ”Informert” innebærer at fullstendig informasjon er gitt til og forstått av kvinnen med hensyn til risikoer, fordeler og sannsynlige utfall av hver enkelt valgmulighet hun har.
• menneskenes gjensidige avhengighet (I.f.): Siden jordmødre samhandler med kvinner og andre og ikke nødvendigvis alltid er enige om hva som er riktig og bør gjøres i en gitt situasjon, er det viktig at jordmødre søker å forstå grunnene til uenighetene med klienter eller kolleger. Jordmødre stanser imidlertid ikke ved forståelse. De arbeider også for å løse de konfliktene som må løses for at etisk omsorg kan fortsette.
• individuell samvittighet (III.c.): Definert som refleksjon over, analyse av og eierforhold til dyptfølte moralske standpunkter. I denne konteksten kan jordmoren reservere seg mot å yte omsorg bare hvis det er noen annen tilgjengelig som kan yte den nødvendige omsorg.
• profesjonell (innledning): denne termen blir brukt for å anerkjenne det prinsippet at å være etisk er å være profesjonell, å være uetisk er å være uprofesjonell.
• profesjonell kunnskap (II.c): Dette innebærer jordmorkunnskap ervervet gjennom både formelle og uformelle utdannelsesmuligheter som fører til kompetanse i praksis.
• profesjonelle ansvar (III): Dette refererer til jordmorens generelle etiske plikter/forpliktelser som ikke er spesifikke for utøvelse, utdannelse eller forskning.
• relaterte utfall (III.B): Jordmødre er ansvarlige for resultatene av sine egne beslutninger og handlinger. De kan ikke holdes ansvarlig for utfall de ikke har noen kontroll over (for eksempel genetikk). Det vil kunne være situasjoner i hvilke jordmoren blir beordret av en person som har makt, til å utøve faget på en uetisk måte. Vi innser vanskelighetene forbundet med denne situasjonen, men handlingen forblir uetisk dersom jordmoren velger å følge en slik ordre. Jordmoren må imidlertid være klar over risikoene ved å velge ikke å følge en slik ordre.
• kvinners rettigheter som personer (IV.a): menneskerettigheter forbundet med enhver deltakelse i forskning inkluderer personvern, respekt, sannferdighet, å gjøre godt og ikke skade, autonomi og informert samtykke
• gjennom hele deres livssyklus (II.e.): Jordmoromsorg er mer enn omsorg i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel. Jordmødre yter omsorg for kvinner i alle aldre, og mange av disse kvinnene vil aldri bli gravide eller føde barn. Bruken av denne frasen er et forsøk på å dekke både den reproduktive og gynekologiske helseomsorgen for kvinner.
• kvinner som personer (innledning): Kvinner vil bli behandlet med respekt for menneskeverd (ikke som objekter). Prinsipper om sannferdighet, personvern, autonomi og informert samtykke, å gjøre godt og ikke skade vil styre enhver samhandling mellom kvinner og jordmødre.

ETISK ANALYSE AV DE ETISKE RETNINGSLINJENE

INNLEDNING

Etiske retningslinjer er ofte en blanding av universelle etiske prinsipper og spesifikke verdier som står sterkt i den ”profesjonelle gruppen”. Nedenfor følger en kort analyse av de viktige etiske prinsippene og begrepene som danner grunnlaget for hvert av utsagnene i ICMs Internasjonale etiske retningslinjer for jordmødre.

I. Relasjoner i jordmortjenesten

1. Kvinners autonomi og ansvarlighet.
2. Kvinners autonomi og ”likhet mellom mennesker”.
3. Rettferdighet/rimelighet ved fordeling av ressurser.
4. Respekt for menneskeverd.
5. Kompetanse. Gjensidig avhengighet mellom helsepersonell, trygghet.
6. Respekt for hverandre

II. Utøvelse av jordmorfaget

1. Respekt for andre, gjøre godt, ikke skade.
2. Brukerens ansvarlighet for beslutninger, ikke skade, trygghet.
3. Trygghet.
4. Respekt for menneskeverd, behandle kvinner som hele personer.
5. Helsefremming: oppnå/opprettholde autonomi, gjøre godt/ikke skade, fordeling av ressurser.
6. Kompetanse i praksis.

III. Jordmødres profesjonelle ansvar

1. Konfidensialitet.
2. Jordmors ansvarlighet.
3. Bestemmelse om jordmors samvittighet: autonomi og respekt for jordmorens menneskelige egenskaper.
4. Utvikling av helsepolitikk: rettferdighet, gjøre godt.

IV. Kunnskaps- og praksisutvikling i jordmorfaget

1. Beskytte kvinnenes rettigheter som personer.
2. Jordmors ansvarlighet, trygghet, kompetanse.
3. Profesjonelt ansvar: styrke alle profesjonsutøveres kompetanse til å gjøre godt, ikke skade.

UTVIKLINGSPROSESSEN BAK ICMS ETISKE RETNINGSLINJER

Oppdraget med å utvikle etiske retningslinjer som definerte jordmorfagets moralske kontekst i møte med kvinners behov kom fra ICM`s styre (Board of Management). En kort historisk oversikt over utviklingsprosessen til ICMs etiske retningslinjer vil kunne hjelpe leseren til bedre å forstå hvorfor spesifikke prinsipper og begreper ble inkludert, og hvorfor andre ikke ble det.

Retningslinjene ble utarbeidet i en serie arbeidsseminarer, som begynte i mai 1986 i Vancouver, og fortsatte i 1987 i Haag og i 1991 i Spania.

Det endelige utkastet, konsensusdokumentet fra styret (Executive Committee) i Madrid, ble presentert for ICM rådsmøte i Vancouver, Canada, og vedtatt 6. mai 1993.

Utviklingen av retningslinjene begynte med en gjennomgang av etiske systemer, en forståelse av enkeltmenneskers moralske utvikling, og en kort gjennomgang av historien til utviklingen av kodekser innen medisin og sykepleie. Dette ble fulgt av en analyse av de verdiene som er en iboende del averklæringene om ICMs formål og mål i ICMs vedtekter, ICM/WHO/FIGOs definisjon av en jordmor, og ICMs godkjente standpunkterklæringer til og med 1992.

For å gi ICMs retningslinjer et verdensomfattende (globalt) fokus tok gruppen sikte på erklæringer som ofte hadde en mer generell betydning enn retningslinjene til de enkelte lands foreninger, slik at kulturelle/samfunnsmessige eller etniske variasjoner kunne bli respektert. Retningslinjer fra sju forskjellige jordmorforeninger som ICMs hovedkontor mottok i løpet av 1991, ble analysert og avdekket de følgende etiske anliggender:

Trygghet, kompetanse, ansvarlighet, konfidensialitet, hensiktsmessig konsultasjon og henvisning, respekt for menneskeverd, involvering av brukeren i beslutninger, deltagelse i jordmorfagets kunnskapsutvikling og utforming av helsepolitikk vedrørende mor og barn, respektfull samhandling med andre teammedlemmer, helsefremming, rettferdighet, ikke-diskriminering og utdanning av fremtidige jordmødre.

Gruppen var hele tiden opptatt av forståelighet, kulturelt sensitive formuleringer og retningslinjenes globale karakter. Man ble enige om to andre viktige egenskaper: For det første at så langt det er mulig, skulle retningslinjene fremme et globalt nivå av etiske prinsipper. For det andre , bevisst å utelukke referanser til rettsregler eller juridiske enheter i retningslinjene. Selv om etikk og juss er beslektet, varierer lovene fra land til land. Normalt respekterer etikken eller etiske systemer rettsreglene, men i noen tilfeller vil etikken kunne gå lenger enn loven.

Som nevnt i forordet til dette heftet, er De etiske retningslinjene for jordmødre ment å være et ”levende” dokument, og ICM ønsker kommentarer og forslag som kan forbedre forståelsen og nytteverdien av dette dokumentet i årenes løp.

NOEN SPØRSMÅL OM ETISKE RETNINGSLINJER

1) Hva er etiske retningslinjer?

Etiske retningslinjer er en offentlig erklæring om oppfatningene og verdiene til en profesjon og medlemmene av denne profesjonen. Retningslinjer offentliggjør målene, verdiene og de moralske prinsippene til dem som kaller seg selv ”jordmødre” – en erklæring til allmennheten om hva jordmorprofesjonen definerer som moralsk atferd for sine utøvere.

2) Hvorfor skal vi ha etiske retningslinjer?

Etiske retningslinjer tjener som et spesifikk, identifiserende kjennetegn for en bestemt profesjonsgruppe, både for profesjonsutøverne selv og for allmennheten. I tillegg har behovet for eksplisitte retningslinjer blitt mer påtrengende i de senere årene ettersom et økt tempo i samfunnsmessige og teknologiske endringer har frembrakt situasjoner som krever en etisk respons. Dessuten har den økte farten og frekvensen i de globale kommunikasjonene gjort det nødvendig å utvikle en formell erklæring om felles oppfatninger og verdier som et omforent utgangspunkt eller felles språk for profesjonen over hele verden.

3) Hva er det slike etiske retningslinjer ikke kan utrette?

Etiske retningslinjer kan ikke gi sikkerhet for etisk yrkesutøvelse eller ”gode” beslutninger i jordmoromsorgen, de kan ikke ”fortelle” en jordmor hvordan hun/han skal ta etiske beslutninger eller hva hun/han skal gjøre i enhver situasjon, de kan ikke hindre misbruk av de etiske retningslinjene, og de kan ikke tilby spesifikke problemstillinger som kan diskuteres eller løses. Etiske retningslinjer kan heller ikke ta fra jordmødrene ansvaret for og smerten ved å leve og handle i situasjoner som noen ganger er preget av tvetydighet og ”ikke å vite”, og ikke ha noen innebygde garantier for hva som i et gitt tilfelle utgjør ”riktig handling”.

FORSLAG TIL HVORDAN MAN KAN BRUKE DE ETISKE RETNINGSLINJENE

Verdien av en erklæring om en profesjons etiske retningslinjer ligger i deres nytteverdi innenfor alle områder av profesjonsutøvelsen. For jordmoren vil disse områdene av utøvelsen kunne omfatte direkte omsorgsarbeid, undervisning av andre, administrasjon og forskning. Det følgende er forslag til hvordan De internasjonale etiske retningslinjene for jordmødre kan brukes:

I den daglige utøvelsen kan etiske retningslinjer være et viktig verktøy eller referansepunkt (målestokk) når man står overfor beslutninger om hva man ”bør” gjøre i omsorgen for kvinner og familier som skal ha eller har fått barn. Selv om erklæringene i de etiske retningslinjene ikke skulle kunne fortelle deg nøyaktig hvilke beslutninger du skal ta, kan de (eller de etiske prinsippene de er basert på, kan) tilby en ramme for handling, for eksempel ved å velge en mulighet som fremmer det gode og hindrer at kvinner skades.

Profesjonsutøverne kan bruke kriteriene i retningslinjene når de forhandler med andre for å oppnå de best mulige utfallene for kvinner og deres familier. De etiske retningslinjene kan gjøres kjent for allmennheten ved utdeling av trykte eksemplarer.

I utdannelsen har jordmorlæreren en forpliktelse til å hjelpe studentene til å forstå hva det betyr å være en person som handler moralsk, å utøve faget på en etisk måte og å identifisere, forstå og godta de grunnleggende verdiene til jordmorprofesjonen. Undervisningsmetodene inkluderer en verdianalyse av hvert enkelt utsagn i de etiske retningslinjene, bruk av retningslinjene i den etiske analysen av kritiske hendelser fra jordmorpraksisen, og sammenligning av grunnprinsippene i De etiske retningslinjene for jordmødre med grunnprinsippene i etiske retningslinjer til andre profesjonsgrupper. Analyse av kritiske hendelser kan være et nyttig undervisningsverktøy på alle nivåer, man belyser praksisbeslutninger ved hjelp av både de etiske retningslinjenes prinsipper og verdier den enkelte har funnet frem til.

I administrasjon kan jordmødre bruke de etiske retningslinjene for å etablere et arbeidsmiljø for etisk fagutøvelse. Administratorer kan bruke prinsippene i retningslinjene for å definere forventninger om hvordan jordmødre skal forholde seg til brukere, som en ramme for etiske diskusjoner og for å etablere et etisk miljø hvor medarbeiderne kan fungere.

I forskningen definerer de etiske retningslinjene uttrykkelig jordmødrenes etiske tilnærming i punkt III.a og hele punkt IV. Forskere, enten de er jordmødre eller ikke, bør rette seg etter disse grunnleggende prinsippene.

ICM 5/1999